Jeg liker å ligge i lyngen. Det gir ro. Og det gir perspektiv. Ligger jeg med nesa i været så ser jeg akkurat det: været. Jeg ser skyer som farer over himmelen. Eller jeg ser blå himmel. Eventuelt grå himmel. Noen ganger får jeg regndråper i fjeset. Da ligger jeg ikke der så lenge. Andre ganger kjenner jeg snøfnugg som daler på kinn og nese. Da ligger jeg heller ikke så lenge.
Det er fint å snu litt på hodet der jeg ligger. Da kan jeg få øye på mye rart. Ofte kravler det noe levende like ved øyet. Andre ganger er det noe pent å feste blikket på, noe som jeg ikke hadde fått øye på hverken stående eller gående.
Både lyng og gressbakke egner seg. Og etter regn, ja da blir det dråper. Lykke!
De siste ukene ga flere luker med ro og muligheter for mye knestående i gresset og til og med litt ligging i lyngen. Og en god del perspektiv på alle måter.
Veldig fine bilder ble det i hvertfall, selv om jeg aldri hadde turt å legge meg ned i lyngen…
Jeg er ikke så bekymret for lyngen og det som eventuelt finnes inni den, men syns jakke med hette er genialt for denslags ligging 😉