Noe av det aller beste jeg vet er kanotur. Og aller helst på ukjent grunn. Ikke bokstavelig som å gå på grunn, men som på uutforskede vann eller elver der jeg ikke har vært før. I dag gjennomførte småbrukeren og jeg en slik padletur.
Selvfølgelig hadde jeg vært der før, men da med helt annen målsetning. Og jeg hadde kun vært i enden der vi satte ut kanoen. Dessuten kan jeg vel tippe det er minst 25 år siden jeg satte min fot der, så slik sett så var det meste ugjenkjennelig. Men flott.
Med sol, bortimot vindstille og fin flyt fikk vi en perfekt oppdagelsesferd over vannet og opp elva. Forbi et stort antall beverhytter, gjennom utallige svinger, over grunner og gjennom kulper. Fantastisk framkommelighet med denne farkosten. Og veldig lite utsatt for sjøsjuke, heldigvis. Kano er en fantastisk måte å bevege seg inn i marka på. Selv om anda vi jagde opp 17 ganger nok fikk et snev av forfølgesesvanvidd før hu ga opp og fløy sin vei.
Vi padlet så langt vi kom, spiste lunsj der vi måtte snu, fikk årets første myggestikk og var en stakket stund i villmarka. Helt for oss selv. Når turen da kan avsluttes med en dukkert mens småbrukeren rigger kanoen på biltaket, kan man ikke ønske seg mer. Og heldigvis fikk vi ingen åbbår, så vi rundet av med lokalt øl og burger på grillen.
