Vi ropte og sang og ropte igjen. Og til slutt kom han! Litt sjenert, litt snublete og en smule forvirret. Men han kom. Nissen altså! Og unger og voksne kunne både vinke og hilse «God Jul» til den rødkledde før han forsvant tilbake til skogs der han kom fra. Og så kunne vi utforske godsakene han satte igjen til oss.
Det er en glede å «nissefeste» med alle barnehageungene. Og er det ikke fint da, at Mia som ikke liker rosiner ga bort sine til Anna som eeeelsker rosiner så mye at hun måtte lage et rosinfjell på bordet. Og at Anna, som bare liker gule sukkertøy, kunne gi alle de rosa som «betaling» til Mia siden hun liker dem kjempegodt! Og Per som satt i midten forholdt seg helt kald og rolig til fråtsingen. For nisseposen hans lå i hylla hans. Han skulle nemlig spare den til han kom hjem, sa’n, med et mildt sagt tilfreds glimt i øyet.
Og så klart så er det noen som liker nissegrøten best med smør på. Og noen vil bare ha sukker og kanel. Mens andre vil ha alt og den tredje vil ha «kamel». Men en ting er sikkert: grøt er favorittmaten til nissen!
Men nisseungen som beundret det pyntede juletreet var kanskje det aller mest magiske i dagens førjulsmagi.
Takk for denne nissetorsdagen både til nissen og nisseungene med følge 😊
Å så koselig – nissefest er gull! Og kamel på grøten hadde jeg også i barnehagealder….. <3
“Kamel” på grøten og “afrika” (paprika) til lunsj 😉
Koselig med nissbesøk og nissegrøt!
Veldig 🙂