Vi er inne i årets mørkeste måned. Noen vil kanskje hevde at den mørkeste er november, og den er jo også mørk for så vidt. Men da fyller vi jo etterhvert huset med lys i og med at første søndag i advent har lett for å sammenfalle med siste søndag i november. Og så er det forventningen om lyset og høytiden som kommer.
Januar, derimot, er fryktelig mørk. I alle fall i stua her. Juletrelys, adventsstjerner og alskens lyskilder av mange slag er ryddet vekk for denne gang. Stua er igjen tilbake i sin noe fargeløse og mørke tilstand. Denne gangen måtte jeg finne igjen noen gamle gardiner i tillegg til de faste som henger oppe hele året. Bare for å tilføre litt farge.
Ute er det også ganske mørkt. Selv om dagene heldigvis blir lysere og lysere. DET syns jeg er ganske stas å tenke på. Men foreløpig er utsikten relativt mørk om kvelden. Nå uten juletre til å lyse opp ekstra. Og jammen er det en del farger ute. Også når det er mørkt.
Hvorfor jeg skriver om mørke? Derfor:
ja det blir veldig mørkt når en tar vekk julelysenen ,og ute er det mørkt iallefall når en bor på bygda men vi går lysere dager i møte ,en fin skildring på mørke
Det er fint å se at dagene, og spesielt ettermiddagene, blir lysere og lysere!
Og så blir det lysere og lysere for hver dag som går!
Det er deilig å være med på!