Kjærringkoken er i ferd med å ta meg. Eller overgangsalderen eller menopausen eller kall det hva du vil. Mora mi kalte det undergangen…

I alle fall koker det stadig vekk. Så mye som jeg svetter så skulle jeg ha god treningseffekt, ikke sant? Men neida! Om natta går dyna av og på. Enten er det for kaldt eller så er det så hysterisk varmt at jeg får lyst til å henge ut gjennom vinduet, legge meg i duggvått gress eller helst i snøen om jeg hadde hatt noen. Så sovner jeg uten dyne – for å våkne igjen etter noen minutter; iskald! Genser og t-trøye går på og av i rasende fart. Bh og kortbukse er mer enn nok når slike som meg skal sitte rolig og harmonisk og se tv om kvelden. Sokkene og tøflene går av og på i en rasende fart og om du treffer på meg pesende så er det nok slett ikke nødvendigvis fordi jeg er sliten. Neida, det er mer sannsynlig at det er ei hetetokt som tvinger fram høy puls og pesing som en sedat labrador etter et anfall av jaktinstinkt.

I samme slengen kjøres det på med migrene. Når østrogennivået i skrotten går ned, så slår hue seg vrangt oftere og oftere. Migrene, kvalme, svimmelhet og hetetokter…. Jommen sa jeg salat!

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

«Det jeg egentlig plages mest med i det daglige er overgangsalderen», sa jeg i vår til et par venninner. Hu ene holdt på å dette av stolen: «du har ms og kreft og så sier du at DET er det verste!?!». Akkurat da, og rett som det er, er det faktisk akkurat det som er aller mest plagsomt, ja. Underkommunisert i samfunnet. At skrotten er i ulage, varmereguleringa fullstendig på bærtur og verk på linje med timevis jobbing i ei umulig blautmyr, på grunn av kjærringkoken – DET er liksom ikke noe vi snakker om.

Jeg skal slett ikke la meg knekke av dette heller. Men jeg blir helsikes frustrert! Er det mulig, liksom!?! Nå har jeg igjen mast på fastlegen om at NOE må kunne gjøres. Fram til nå har jeg ikke fått lov til å ta noe som helst mot detta skitet her nettopp på grunn av ms og kreft.

Og når kjærringkoken kommer så blir man jo ikke akkurat mindre forbanna! Så får jeg hetetokt av rent raseri også da… Og slik går no dagan!

Ikke tas det så mye bilde når det koker, og ikke er det så mye å ta bilde av heller. Derfor et bilde der kjærringa ikke koker…i alle fall ikke av kjærringkoken.