Kroppspositivisme heter det visst. Og det er skikkelig i vinden! Akkurat nå har jeg nok kun et sånn passe forhold til skroget, må jeg si. Og tirsdag holdt det på å rakne for meg.
Ferdig med middag og småbrukeren og jeg skulle akkurat til å rydde av bordet etter en kyllingmiddag av det ganske så ålreite slaget. Og dermed: NEEEI!
Vipps så var den ene fortanna noen millimeter kortere. I alle fall ene halvdelen. Resten av tannkanten satt igjen i kjeften som en pigg som passer på å grave seg langt inn i tungespissen stort sett hele tida. Herlig. Som om det skroget ikke gir meg nok å drive med for tida….
Det positive var at vondt var det ikke. Jeg kunne både spise og drikke varmt og kaldt og så lenge tunga holder seg forholdsvis i ro, så går det i grunn bra. En liten telefon til tannlegen morgenen etter ga meg lovnad om time i dag. Så nå reiser visakortet og jeg snart en tur for å gape og forhåpentligvis få reparert perleraden. Vel, perlerad og perlerad. Det ser vel mer ut som noen har stått på litt god avstand og kasta tennene inn i kjeftamentet. Ikke er de spesielt hvite heller. Men stort sett hele. Snart.
