Når var det egentlig verdigheten forsvant?
Var det da jeg nyoperert og ustø tok meg over gangen og inn på sykehusdoen og måtte ha følge av to sykepleiere som heldigvis ventet utenfor døra?
Eller var det da jeg vagget tilbake med den oppklipte sykehustrusa og “noe” udefinerbart annet hengende nedover låret?
Eller var det da jeg oppdaget at det som hang ned var ei halv oppklipt sykehustruse med et bind i? Digg.
Var det kanskje da jeg fortsatt måtte ha følge på do grunnet svimmelhet et halvt døgn etter operasjonen?
Eller var det da jeg pent spurte om jeg kunne få slippe å ha på meg bukse da jeg skulle hente meg mat? Alt for vondt å drive å kle på seg hver gang en vil ha noe å bite i.
Var det kanskje da jeg fikk tilbud om dostol ved senga eller hjelp til å vaske meg i dag tidlig? Jeg var ikke helt klar for det…
Jeg er ikke helt sikker på når det skjedde. Det spiller egentlig ikke så stor rolle heller. Og akkurat her er det ingen som byr seg. Jeg trekker på smilebåndet, i alle fall en slags rykning, og begir meg ut på tokt til do eller matsal iført sykehusskjorte, lånt badekåpe, dreneringspose på låret men definitivt uten bukse.
Verdigheten består for tida av å kunne stabbe seg på do og forsyne seg med det en vil i buffeten sjøl. Uten bukser.
Dagens outfit. Ingen bukse. Og det gule er altså drenert sårvæske, ikke tiss😉
Ja-ja… vi har vel alle vært DER en gang 😀
Ja – men jammen er vi heldige som har så mange gode hjelpere når vi først er der🙂
De gode hjelperne <3 De er gode å ha – men den verdigheten…. man må bite i seg og ta imot – viktig hjelp der og da 🙂
Ønsker deg god bedring og gode dager og at du snart er uten hjelpere og dreneringspose osv… <3 klem
Takk🙂
Uff ja, det er visse ting i livet som man bare konstatere og lukke øynene litt og se framover. Når man ser tilbake på ting i livet, så er man glad man ikke visste hva en egentlig måtte gjennom for å komme seg videre. Det er vel litt som de sier at det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Lykke til videre Heidi!
Takk for det🙂I dag har jeg fått beskjed om at prøvene har “snudd” i positiv retning, så da gjelder det å ha trua. Og tålmodighet🙂