Jeg pleier å si at jeg er det. Og enkelte ganger så kjennes det jo mer ut som det er akkurat det jeg er enn andre ganger. Dagens sykehusbesøk og småprating med kirurg og sykepleier underveis bekreftet vel det. Du er jo sånn «profesjonell pasient», du, sa de 😊.
Det var jo blant annet etter at jeg hadde demonstrert at buksa var lett både å brette opp og dra ned for å vise fram det som skulle undersøkes. Og etter at jeg hadde fortalt at jeg har kjøpt meg minst enda ei bukse spesielt til formålet de siste par åra. «Sykehusbukse», med andre ord.
I dag ble det litt overraskende en liten operasjon igjen. En misfarvet tånegl som har vært det så lenge at fagfolket begynner å lure litt ble fjernet kirurgisk. Den skal nå inn til sjekk og biopsi. Så får vi se da. Om det er snill føflekk, litt mer trøblete føflekk, eller en blodutredning som ikke forsvinner. Slik som jeg har trodd.
Jeg er usikker på om jeg skal være glad for at det er på venstrebinet. Nemlig «godbeinet». Høyrebeinet har jo en smule mer MS enn venstrebeinet. Eller for å si det litt mindre flåsete: er mer påvirket og med betraktelig mer nedsatt funksjon. Og det beinet er jo kreftoperert på to steder fra før. Så på en måte hadde det vel vært like greit om trøbbelet fortsatte å holde seg på det beinet. Men neida, denne gangen var det venstre.
Så i helga når nok «silly-walk»-ganglaget nye høyder. Jeg regner med at jeg får på meg fjellskoa. Jeg har jo planer om skogstur. Ikke er det vondt heller. I alle fall ikke enda. Akkurat nå har jeg jo bedøvelse så det rekker tydeligvis. For så langt så er jeg bare iskald på hele foten. Men kirurgen advarte om at det kom til å bli….vondt! Heldigvis har «profesjonelle pasienter» nok av smertestillende i skapet til diverse slike situasjoner som kan oppstå. Og rødvin, om pillene ikke skulle gjøre susen 😉
Det verste er vel egentlig at jeg har badeforbud! Akkurat det passer jo særs dårlig når det er august og hengekøyetur står på planen. Heldigvis badet jeg på skogstur i går, så da får jeg bare holde meg på tørt land til tåa har grodd sammen. Jeg må jo huske på at jeg er heltidsansatt…
Uff, mye man skal gjennom 🙂 Kommer en del rare ting her også, som har mer med alder å gjøre enn noe annet tror jeg 😀
Ja, de aldersgreiene kommer vi visst ikke utenom! Her er overgangen, eller undergangen som mor mmi sa, høyst tilstede 😉