…til meg! For første gang på om lag ei uke har jeg klart å kreke meg av tomta for egen maskin. Det vil si skogstur på beina. Nå er «tomta» relativt romslig med sine 100 mål med hage, jorder og skog, men jeg har tatt i bruk forsvinnende lite av den de siste dagene.

Veldig spesielt da at sparebanken sender meg varsel på facebook om «arangement som kanskje kan interessere deg». Birkebeinerløpet syns de passet i dag. Okei. De hadde moderert seg noe på mail: der fikk jeg tilbud om Odin-skolen, i tilfelle «livet ikke alltid blir slik man planlegger». Helgardering av sparebanken der. Jeg har en mistanke om at jeg er opptatt akkurat da. Må vaske håret eller noe.

Men skogen er rett og slett deilig! Og det er helt fantastisk å kjenne LYST til å gå en tur. Behovet har jeg kjent på daglig, det er der hele tiden, det. Men derfra til å ha lyst til å bruke kroppen på den måten og faktisk ha overskudd nok til å få på seg skoa. Jotakk, akkurat den dørstokkmila har jeg ikke klart å overvinne de siste dagene. 

Men i dag kan jeg gratulere meg selv med oppnådd skogstur. Helt på egenhånd. De lokalkjente ser på bildene hvor fryktelig langt hjemmefra jeg var. Det eneste som manglet var å ta med lunsj ut. Det får bli neste gang. I dag fikk jeg lunsj preppa av studenten da jeg kom hjem. La det bli en vane!