Er jeg på rett sted i livet? Og hva er egentlig rett sted?
Jeg pleier å “skryte” av at å føle seg hjemme, for min del, ikke har så mye med sted å gjøre. Mer med folk, mental innstilling og innhold. Men jeg skal også være den aller første til å innrømme at det er enkelte steder i verden jeg føler at er mer “rett” for meg enn andre. Og enkelte steder der jeg føler meg fullstendig malplassert.
Rett sted kan være vrangt en dag. Og “feil sted” kan plutselig passe ei stund. Det er opp til mentalitet og psykisk og fysisk tilstand. Og det er opp til hva jeg har behov for akkurat der og da.
Men når vi på bloggen utfordres av utifriluft til å blogge med stikkordene “Meg selv – på rett sted” så er veien til bildearkivet mitt kort. I det arkivet finnes det fryktelig mange bilder både med og uten meg selv på steder og i situasjoner som jeg har opplevd som “rett sted”. Der jeg har følt meg hjemme. Der jeg har følt mestring. Der jeg har følt meg som meg selv. Det er vel de “rette” stedene og situasjonene jeg tar bilde av naturlig nok. Ikke de ugreie stedene der jeg føler meg utilpass.
Senest i dag var jeg på rett sted. Jeg var på skogstur. En ørliten test-tur, egentlig. Jeg som skal på topptur må jo teste om det går. Å gå såpass langt som jeg har planlagt, altså. Resultatet var positivt. Så det er bare å oppsøke “rette” steder framover nå. så forutsetningene for å fikse topptur legges enda bedre til rette.
Men altså “Meg – på rett sted”. For et par år siden (fire, i følge arkivet ser jeg). I villmarka noen dager med kano, lavvo og småbruker. DA var det godt for friluftsheidi å trekke pusten:
Herlig!
🙂