Mobbing er en stygg ting! Og det hører ingen steder hjemme. Ikke i den virkelige verden. Ikke blant barn. Ikke blant ungdom. Og ikke blant voksne! På blogg.no er det visst både mobbere og mobbeoffer denne uka, leser jeg. Noen føler seg mobbet og er lei av det. Andre blir utpekt som mobbere uten å helt forstå hvorfor. Hva som er berettiget har jeg ingen formening om, for jeg følger rett og slett for dårlig med. I kommentarfeltene spesielt er frontene steile. Der florerer beskyldninger og beskrivelser som jeg antar er et såkalt nettroll verdig. Undertegnedes blogg er, heldigvis kanskje, ikke lest av så mange at ufine kommentarer har dukket opp. Antakelig er ikke innholdet engasjerende nok. Nok om det.
Hva er det som får voksne, tasteføre folk til å lire av seg personlige og negative kommentarer i disse feltene? På åpent nett? Hva er det som gjør at såpass mange syns at det er greit?
Ok, jeg har en teori. Det handler om relasjon. Eller rettere sagt mangel på relasjon. Hvor mye lettere er det ikke å hamre ned eder og galle på et tastatur og trykke send til en tilfeldig eller i alle fall ukjent blogger enn det er å si eller skrive dette til en som du møter til daglig? En du har en god eller mindre god relasjon til, men like fullt en slags personlig og ansikt-til-ansikt-relasjon?
I Norske barnehager er vi nå underlagt ny lovgivning når det gjelder hvordan vi som jobber der skal møte, forebygge og motvirke mobbing og mobbeatferd. Vi er relativt «nykurset» og bevisstgjort i forhold til temaet. På min arbeidsplass handler mye av diskusjonen rundt hva vi gjør og hvorfor om relasjon. Hvilken relasjon har vi til hverandre, til barna og til foreldrene? Hvordan jobber vi for å skape gode relasjoner mellom barna? Og hvordan jobber vi for å være gode forbilder? Hvem har ansvar for å skape en god relasjon?
Det er jeg som har ansvaret! Det er jeg som har ansvaret for å være et godt forbilde og det er jeg som har ansvaret for å skape en god relasjon til det enkelte barn, til foreldrene og til kollegaen min. Jeg må vise barnet hvordan hen kan være en god venn. Det er vanskelig å mobbe en som du har en relasjon til, ikke sant?
I barnehagen er vi i grunn relativt enige i om at hvis vi ikke kan si noe hyggelig eller si det på en hyggelig måte, så kan vi la være å si noe! Det er egentlig både 4-åringer og 48-åringer enige om. I kommentarfeltene er det visst fort gjort å glemme det.
Jeg må innrømme at også jeg syns det er mange tullete blogger med meningsløst innhold. Jeg ser, eller jeg tolker det i alle fall sånn, at enkelte tyr til «klickbait» og kjører på med skandaleoverskrifter. Men dem om det. Noen ganger leser jeg og ler. Noen ganger rister jeg på hodet. Noen ganger blir jeg forbannet. Og noen ganger blir jeg både interessert og engasjert. Enkelte ganger blir jeg både frustrert og sjokkert også. Det er som regel ikke når jeg leser blogg, men i kommentarfeltene! Og blogger og bloggere er som folk flest, antar jeg, forskjellige. Så det jeg syns er tullball vil jeg tro noen andre har glede av. Og blogger har ulike konsept. Noen skriver om mat. Andre om sminke. Noen om livet og noen om andre blogger. Vær så god!
Jeg må ikke lese og jeg må i alle fall ikke kommentere. De få gangene jeg kommenterer har det heldigvis så langt kun dreid seg om engasjement og ren leseglede. Om noen vil kommentere det som legges ut på denne bloggen, så vær så god. Jeg tåler å bli tullet med også, om du syns det jeg skriver er verdig en vits. Engasjement er alltid hyggelig. Og tull og fjas kan være et kjærkomment konsept etter min mening!
Og husk også: ord betyr noe! Hvilke ord vi bruker betyr noe for mottakeren, i dette tilfellet leseren. De kan svi i lang tid, eller de kan løfte en grå dag. Så da er det vel bare å reflektere over disse begrepene som dukket opp i hodet mitt i skrivende stund: tastaturmobber, mobbeblogg, bloggoffer, offerblogg, bloggrelasjon, tastaturrelasjon….det stopper visst ikke. Hau! Lag deg en fin kveld uansett. Ta vare på stønna og skriv gjerne en lesevennlig blogg!
Og husk: det er lov til å le med – men ikke hyggelig å le av!
Til alle som trenger det – så ikke hjertet ditt blir like nedfrosset som dette.
VEldig sanne ord:) Ønsker deg en fin kveld.
Takk for hyggelig kommentar🙂
Veldig bra skrevet! Jeg er helt enig med deg.
Ha en fin dag 🙂
Takk for fin tilbakemelding! God helg!
Hei, bloggen din er fin den, ikke noe feil med innholdet på den , tvert i mot ganske fornøyelig etter min mening. Jeg har blogget siden 2012. Det dukker opp sånne krangler innimellom, og det er på de bloggene hvor folk er 40+ Jeg kjenner at jeg er DRITT-lei disse kranglene, og synes det er merkelig hvilke mekanismer som finnes i folk. Selv om man er godt over 40 liksom. Jeg vil ha det hyggelig på blogg, og blir ganske LEI av å lese om disse kranglene 😮 Håper de er ferdig for en stund 🙂
Takk for fin tilbakemelding! I mangel av noe klart blogg-konsept så blir blogginga mi preget av innfall og inspirasjon. Og siden livet byr på det meste, byr også bloggen på det. Og jeg kan definitivt bli engasjert, provosert, og forbannet på ting i samfunnet og spesielt det som kommer fram i media innimellom. Det syns på bloggen av og til.
Men krangle med andre bloggere kan jeg liksom ikke se for meg at jeg kommer til å gjøre noen gang…selv om jeg definitivt er 40+ og helt sikkert både gammal og gretten. Jeg kjenner at jeg mister helt interessen for blogger og kommentarfelt med konflikter og munnhoggeri også. Heldigvis kan jeg bestemme hva jeg gidder å lese! Og jeg syns bloggen din er både hyggelig og fargerik! Og slike som meg som “bor” i ullgenser og fjellbukse har veldig godt av litt kjoleinput;-) Ha en fortsatt finfin lørdagskveld!