Neida, bare i reklamen. Men messengeren min avgikk ved et eller annet tidligere i dag, og er fortsatt en smule preget. Diverse forsøk på gjenoppliving har foreløpig kun lykkes sporadisk. Dermed har jeg ikke kunnet dele gamle facebookminner slik jeg vil i dag! Aaarghhh!
Et skikkelig i-landsproblem. Overhodet ingen som motsier det. Men ganske irriterende når minnefeeden renner over av gamle turopplevelser i alskens fjell, langs sti og sykkelvei. Over snøfonner og gjennom «steinhelveter». Slike minner som gjør friluftsheidi aldeles blank i øynene av sentimentalitet og dermed ganske «løs» på deletasten. I alle fall når det gjelder deling til tidenes mest trofaste turfølge.
Men neida! Ingen deling. Selv om messengeren ble gjenopplivet så vil den fortsatt ikke dele slikt. Muligens fordi hen tror det er et lukket kapittel. At slike stunt er det slutt på. «Du orker ikke det nå», sier’n. «Ikke hu du skal ha med deg heller». Det skal vi bli to om, kjære doffen. Eller messenger da. Antakelig tre.
Vi VET vi ikke orker 70 kilometer med alt for tung sekk, som vi fikk “mansplainet” rett i fleisen etter sånn ca 5 av dem. Og vi VET vi ikke skal sykle Rallarvegen i år. Men nå er vi såpass kjent i fjellet (haha, artig å påstå) at vi også VET hvilke hytter vi lett når med bil. HVOR de har god mat og fin utsikt. Og hvor vi kan gå skikkelig sakte og kort eller la være å gå i det hele tatt, om nødvendig krabbe, men allikevel få fjellfølelse. Og muligens, bare muligens (haha, særlig!) bade.
Ingen har dævva. Vi har bare vært litt nede for telling av ulike årsaker ei lita stund. Men står lykken den vise bi, i alle fall den som er æresmedlem av trass dått enno, og ei til jeg kjenner som antakelig er på pallen, så kommer vi oss kanskje hit igjen over helga:
Det må være lov å irritere seg over svikt i teknologien, samtidig som en erkjenner at det er et i-landsproblem 😉
Jeg tror du har rett i at det er lov å irritere seg. Vel og merke HVIS jeg har et rimelig bevisst perspektiv, ja 🙂