Slettes ikke. Men det skjer en gang i blant. At jeg bestemmer meg for å gjøre noen krumspring på kjøkkenet helt på egenhånd. Litt mer enn å koke litt pasta og slenge på noe som kan gå for å være saus altså. Når jeg er alene hjemme.
Vanligvis så er det jo småbrukeren som er «primus motor» når det gjelder matlaging, og spesielt middagsplanlegging og -laging, her på huset. Jeg lager salaten. Og dekker bordet. Sånn har det vært i et ukjent antall år. Og jeg tror vi begge er rimelig fornøyd med ordningen.
Så når småbrukeren av en eller annen grunn ikke er hjemme, så syns jeg som regel det er helt innafor å spise noe lettvint. Noe ekstremt lettvint helst. Som avleggeren sa for mange år siden «det er større sjanse for at det blir noe lettvint til middag når det er mamma som skal lage det enn når pappa står for maten». Og det hadde hun helt rett i den gangen. Og det stemmer nå. Utvilsomt.
Men en gang i blant slår jeg til. I alle fall syns jeg det selv. Så i går ble det ferske vårruller med reker og de grønnsakene jeg hadde for hånden og i kjøkkenhagen. Med en soya- og sesamoljesaus som jeg blandet etter smak. Det ble bra det. Godt var det. Og så er jeg rimelig fornøyd med meg selv da. For å ha klart å lappe sammen et såpass brukbart måltid med de råvarene jeg hadde i huset. Selv om jeg savnet et par ting som jeg vet jeg hadde sist jeg spiste slike hjemmelagde vårruller. Den gangen hadde jeg oppskrift. Og jeg hadde gjort innkjøp av det jeg trengte etter oppskrifta. Denne gangen måtte jeg finne på sjøl.
Så en gang i blant, slettes ikke ofte, slår jeg til! For mat skal a ha!
De ble borte alle sammen. Ferske vårruller med reker, persille, gulrot, purre, salat, hvitløk, chili og rispapir. Og dip med soya, sesamolje, lime og krydder.
Jeg er skikkelig enkel år det gjelder mat. Er jeg alene så blir det baguette med egg på 😀
Jeg liker at det er enkelt når det bare er meg, jeg også. Men det må smake godt da ;.)