Det må være lov å lade litt i lyngen når oppoverbakken er forsert og målet er nådd. Og noen ganger er det rett og slett nødvendig før armene kan løftes over hodet og en kan juble for å ha nådd fram. Uansett antall høydemeter.
I dag ble det med ligginga i lyngen. For det var en sånn dag. Så da ble det et bilde av det. Det skjer jo innimellom ellers også, men blir sjelden dokumentert….
Men kaffen, kanelsnurrene og selskapet var upåklagelig, og skogen er alltid deilig forfriskende.
Fortsatt god pinsesøndag til alle sammen!
2 kommentarer
Fullstendig lov! 🙂Selv uten MS kreves det noen sånne pauser innimellom 🙂
…det er lov for alle, tenker jeg! Og så kjente jeg at det måtte “få” et bilde det også 😉