«Vi har lang ventetid og klarer ikke å innfri utredningsfristen din. For at du skal slippe å vente lenge, kan du ta kartleggingen et annet sted. Får du innvilget et lengre rehabiliteringsopphold, og ønsker å komme til oss, kan du be aktuell institusjon om å sende oss konklusjon.» Og så videre….
Denne meldingen tikket inn på min telefon i går. Okei, tenkte jeg. Så da fikk jeg innvilget søknaden min allikevel da, eller? Noe vedtak hadde jeg ikke fått, men jeg antok det var i farta. De sleit litt med rekkefølgen bare.
Etter en stund kom det mail om vedtak i digipost og jeg leste meg opp og ned og att og fram. Alt vel. Bortsett fra ventetid på 46 uker. DER mista de meg.
Jeg fikk jo først avslag. Så ble jeg frustrert. Og klagde. Og fastlegen klagde. Og da ombestemte de seg gitt. Som jeg har sagt før: du skal være frisk for å være sjuk. Og du skal være rimelig trassig og standhaftig for å komme noen vei. I alle fall innimellom. Men å mase ned de seksoførti ukene, det vet jeg ikke om jeg orker…
Jeg hater å skrike høyt for å få det som jeg vil. Jeg pleier å gå for gode argumenter og sunn fornuft i stedet. Det rimer liksom mer for en mulig noe miljøskadd pedagog som meg. Men her er altså et bevis på at det gjelder å mase. Den som maser får! I alle fall fikk mitt og/eller legens mas beslutningstakerne til å ombestemme seg.
Og i dag ringte de jaggumeg også. Ikke de som innvilget søknaden da. Men de med de 46 ukene. Hun foreslo å sende meg et annet tilsvarende sted. Et sted med tre ukers ventetid. Jatakk, det er greit for meg! Det ska’kke stå på meg. Jeg kan også ombestemme meg 😊
Masete kvinnfolk som trasser seg til vilja si…
Burde ikkje vere slik at dess meir enn maser dess fortare går det
Fikk høre i går at en Nav-saksbehandler hadde sagt noe sånn som “den som maser høyest blir hørt først”… Triste greier! Jeg har forøvrig foreløpig bare gode erfaringer med akkurat NAV.
Så bra de ombestemte seg! Jeg har også søkt på rehabiliteringsopphold, men fikk avslag samme dag jeg søkte. Har egentlig trodd jeg bare må finne på noe annet, men dette inspirerte meg til å prøve litt mer. Har du noen gode tips? Det er litt over en måned siden jeg søkte.
Ellers veldig fin blogg for en som prøver å akseptere diagnosen.
Takk for det 🙂 Jeg. prøver å akseptere sjøl, samt leve litt også!
Avslag samme dag, ja. Mitt kom etter to dager. Mistenkelig kjapt, syns jeg. Jeg vet ikke om jeg har så mye tips, annet enn at fastlegen sendte ny henvisning og jeg sendte klage da jeg fikk avslag. Vi mente begge at oppfølging i primærhelsetjenesten, som avslaget mente skulle holde, allerede var innfridd, og at jeg derfor hadde krav på videre hjelp i spesialisthelsetjenesten. Det gjelder tydeligvis å stå på. Og siden jeg ikke er helt gelê hver dag, så fant jeg energi og trass nok til å argumentere videre….Lykke til!