Striskjorta og havrelefsa og slikt er dagens tema.
Rett som det er så har jeg hørt folk si at «det er så godt å komme i gjenge igjen», «striskjorta og havrelefsa» og så videre. Utsagnet kommer etter ferier eller langhelger der folk har levd livets glade dager, tatt en dans på roser, eller rett og slett gjort det helt motsatte av det de gjør en vanlig hverdag. Det betyr at folk setter pris på å returnere til hverdagen.
Jeg har alltid og hardnakket motsatt meg dette utsagnet. Ikke hverdagen i seg sjøl, altså. Det æ’kke no’ gæernt med den. Men jeg syns som regel det er skikkelig hardt og brutalt å gå tilbake til vanlig hverdag etter utskeielser. Jeg liker ikke å avslutte moroa, for å si det sånn. Og vil nesten alltid fortsette dansen på roser, hotelloppholdet eller turen. Vanligvis.
Akkurat i dag er jeg litt i tvil. Helgas utskeielser var ikke så lange, men veldig hyggelige. Og litt slitsomme. Det må innrømmes. Så i dag roer jeg nøtta, prøver å få kroppen i noenlunde normal stand ved hjelp av litt trening, og tilbringer tid helt alene for meg sjøl. Hverdag. Striskjorte og havrelefse. Katta er i nærheten da, om det skulle være behov. Dessuten har jeg snakket med et par stykker på trening samt min personlige it-ekspert. Det er akkurat så sosial som jeg kommer til å være i dag.
Sånn må det være for et annenhver-dag-menneske som meg. Sosialt samvær, bilkjøring, tur, svømming, felles måltider og barbesøk må etterfølges av hverdager. En hverdag som preges av restitusjon av både kropp og sjel. Jeg samler sammen restene.
Kall det striskjorta og havrelefsa om du vil. Eller dagen derpå…
Det ble både tid for fjelltur, mat, drikke, kaffe, bading og enda litt til før 3 av 9 ble sendt med toget og friluftsheidi dro hjem til striskjorta og havrelefsa.