I går gikk det i gult. En gul calla kom i hus. I dag var det tid for en ny letetur i et relativt ulendt og utilgjengelig offroadområde nedi skauen her. På leting etter blått.
Og jeg fant! Og det er ikke aprilsnarr! Midt i alt det brune og grå, med litt bleke og visne kanter etter en litt for heftig nattefrost så stakk de fram. Med beskjeden høyde og nesten usynlig under dødt løv, kvist og brunt gress fra i fjor. Der sto den på sin korte og pusete stilk. Blåveisen.
De er ikke mange enda. Og de som så vidt stikker opp over alt det brune er fortsatt veldig korte. Men de er der. Det er vår i blåveisbakken. Og jeg kan være blåveispike på turene mine framover 😊
De få som ble med hjem i jakkelomma fikk stå på hjerteheklinga hennes bæssmor. I alle fall til Yoda oppdaget dem…
Vakre de blå og vakre de hvite 🤩
Ja, og jeg gleder meg til de blir mange, mange👍