Har du fått tegnet eller malt et portrett av deg sjøl? I “Syden”, for eksempel? Eller hos en profesjonell kunstner? Eller har du vært hos fotografen og tatt portrettbilde? Litt mer avansert enn bilde til passet, liksom? De fleste har vel tatt en og annen selfie opp igjennom i alle fall. Et slags selvportrett.
Dette er meg! Eller rettere sagt, det er et portrett av meg. Kjenner du meg ikke igjen?
Vel. Det er kanskje fordi “kunstneren!, portrettøren som har laget verket, underveis i den kreative prosessen forklarte: “dette er deg som gjemmer deg bak et fjell”.
Kunstneren hadde med andre ord fått med seg noe vesentlig! Jeg liker fjell og framfor alt å være i fjellet. Og jeg syns det er ekstra stas å være på steder i naturen der det ikke er så mange andre. For eksempel gjemt bak et fjell!
Det var i alle fall nok med en tur på jobb – så var portrettet i orden 😉
Skogstur rett fra trappa er luksus. Rett og slett en stor fordel med å bo noe griskgrent til med både egen skog, allmenning og andres utmark rett utafor «dørstokken». Og en og annen gang har vi vett på å utnytte akkurat det.
I dag var en slik dag. Litt kjølig da vi forlot den omtalte trappa og ruslet nedover skogen, men det ble fort varmt i ryggen i dag også. Og etter en runde med rekognosering og sjekk av forekomstene, smakte det som vanlig veldig godt med nykokt kaffe og varme kanelsnurrer. Heldigvis fungerer kokeapparatet såpass selv med delvis defekt brenner at den som er tålmodig får resultater. Til slutt!
Og de forekomstene, ja det handler om mose. Såkalt etasjemose. Småbrukeren lafter og da skal det være etasjemose som tetning og isolasjon mellom stokkene, nemlig. Og mosen den må hentes til skogs. Og i dag ble det mosetur.
Forekomstene vi fant i dag var såpass rikelige at det tok oss under ti minutter å fylle alt vi hadde av sekker og enda litt til. Heldigvis var det annen type mose under denne spiseplassen, ekornet sin, så den fikk være i fred:
Og på hjemveien fikk vi plukket med oss noen av vårens siste blåveis. Nydelig lyseblå så langt utpå sesongen. Det er fantastisk fint i skogen nå når det lysegrønne dominerer og sola glitrer i elv og bekk, fuglene synger i vilden sky og sola varmer i ryggen når vi koker kaffe. Og når jeg får ligge i lyngen og slappe av slik som i dag er det bare å nyte! DET er noe av det beste jeg vet!
Jeg har hørt om å svømme med delfiner. Det skal visst være en fantastisk opplevelse. Kevin Costner danset med ulver en gang tidlig på 90-tallet. Yoga med lama er en annen greie, har jeg hørt. Hvis du ikke vil på «lamavandring». Jeg tenker at mulighetene er nesten uendelige.
Selv holder jeg mest på med spise med katt. Lese med katt. Og lete etter katt. Sånn vanligvis.
MEN; det nye nå er det som følger, bare så du vet det. Nemlig:
Og ikke hvilke som helst frosker. Disse, og spesielt en av dem, var direkte aggressive. Gjorde utfall mot undertegnede hvis jeg beveget meg nær vannkanten og angrep staven min når jeg satte den nedi vannet.
Men med litt vifting med stavene først, for å jage de livsfarlige og overtallige froskene litt utpå djupet, så ble det et kjapt morgenbad uansett. Og så vidt jeg vet kom ingen frosk til skade under seansen.
Men badet med frosk har jeg så definitivt! Både deres og min sesong, for bading, er i gang!
I natt ønsket vi mai 2026 velkommen! Jeg gjorde det både helt alene og sammen med maaaange andre. Både store og små.
Først ute til hyggekveld og kveldsmat i skogen med gode kolleger, så ble det min oppgave å finne egnet lokalitet. Selv om planen var et bestemt sted. Det viste seg, som antatt, å være flere som ville ta i bruk det stedet en glitrende vårkveld i inngangen til langhelga. Med et par og tjue kilo med sekk på ryggen var det bare å snu og satse på plan B, da jeg innså at plan A rett og slett var «opptatt». Opptatt som i at leirplassen der ved vannet allerede var «bebodd» av et par tre familier.
Det gjaldt i grunn samtlige plasser rundt vannet, det. Bortsett fra; tamtaratam: «Heidis plass». Jeg vet ikke hvor mange netter jeg har tilbrakt hengende mellom de samme to trærne på den samme odden ved det samme vannet. Men i natt ble det altså ei til!
Det ble først en veldig trivelig «kveldsmat» sammen med sju gode kolleger. Heldigvis fant de til slutt fram alle sammen. Med medbrakt mat, med meget varierende ambisjonsnivå, og drikke ble det hyggelig prat og masse latter. Da de siste, bortsett fra meg da, forlot leirplassen, kom mørket fort, før det nesten forsvant igjen. For plutselig hadde noen skrudd på fullyset mellom furutrærne. Det vil si måneskinn. Det var i grunn en stor fordel da hodelykta bestemte seg for å svikte sånn omtrent akkurat da jeg holdt på med tannpussen før jeg skulle krype opp i køya. Det var jo bare flaks da at månen ga tilstrekkelig lys og at jeg var såpass trøtt at lesing «på senga», eller i køya da, var uaktuelt.
Familiene på de ulike plassene rundt vannet gikk til ro før meg, og natta forløp relativt knyst stille. I alle fall første del. Etter noen timer med total fred og ro der mellom trærne, så startet fugleleiken på ei eller anna myr i nærheten. Full konsert fra spillende og kranglende orrfugl. Men fortsatt uten at de var å se, så klart.
Jeg sov, våknet, sov litt mer, våknet igjen og bråvåknet til slutt av sola som skinte rett på køya omkring klokka 0700. Det ble morgenbad og morgenkaffe i køya. Maaange kaffekopper 😉.
Etter hvert ble det arme riddere til frokost, selv om brenneren til kokeapparatet nok synger på siste verset, før jeg pakket sekk og gikk til bilen.
Å ønske mai velkommen fra hengekøya med sommertemperatur og innvielse av sommerbadesesongen er å anbefale!
