Jeg skulle til fjells i dag. Eller i alle fall opp i høyden, tenkte jeg. Yr meldte sol og forholdene lå godt til rette for en trugetur med innlagt bål – og dermed en av de beste måtene å tilbringe en januartirsdag på. I alle fall for friluftsheidi.

Med sola på vei opp var verden rimelig lyserosa og vakker i dag tidlig. Termometeret derimot – det var så definitivt på den blå skalaen. 17 minus sa den. Føles som 19, sa yr. Og det er her på bruket. Erfaring tilsier at da er det i alle fall 22 i høyden. Antakelig minst 25. Minus.

Så jeg feiga ut. På tross av sol og snøføre så var ikke denne tirsdagen dagen for langtur. ikke med øyebetennelse og med min skrale kropp i alle fall. Ikke min type langtur engang. Det er jo mer en lengetur. Langtur fordi den varer lenge. Men ikke nødvendigvis så lang i avstand.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Dermed ble dagens trugetur i nærskogen igjen. Og jeg gikk nedover i stedet for å dra opp i høyden. Det var ikke akkurat noe mindre kaldt der. Heller kaldere der som sola ikke strakk fram. Men det varme huset var i nærheten og jeg kunne bryte av og stikke inn igjen så fort jeg kjente behov for det. Det behovet kjente jeg jo forsåvidt ganske fort. Ikke nødvendigvis på grunn av kulda. Mer på grunn av kondisen.

Det var fint i nærskogen også. Og på tross av 17 minus så var det en som badet! Neida, ikke friluftsheidi! Ikke denne gangen. Men etter at jeg hadde krysset elva på isen – jeg tok sjansen der som rådyr og rev hadde gått før meg. Og tenkte at her er det grunt, dessuten har jeg truger. Og det gikk fint. Altså etter elvekryssing og da jeg kom opp til min egen kulp så møtte jeg dagens bader. Den satt og vippet ei lita stund med stjerten før den fløy litt lenger opp til neste råk. En tøffing.

Og en flott opplevelse. De større dyra som hadde satt spor både i skogen, stien og på isen over elva var ikke å se. De lot seg nok skremme av levenet trugene lager. Men den tøffeste av de alle, fossekallen, holdt på med bading og kikket bare litt spørrende på meg. «Hva i all verden gjør du her i kulda?», liksom. «Jeg nyter skogen, elva og den friske lufta. Og jeg gjør dagen tellende! Takk for at du spør».

Å nei, det skal snø! Hva skal vi gjøre? Stenge? Holde oss inne? Emigrere. Rope om hjelp? La oss snø ned? Slutte å dra ut med bil mellom november og april? Ja for det er vel i praksis det som blir resultatet? La bilen stå, skriver mediene. Spesielt på onsdag.

Det snør. Rett som det er. Og vi kan like det, elske det eller mislike det og hate det intenst. Vi bor i et land og i en verdensdel som fortsatt har kompromissløse årstider. Nå er det januar. Og dermed kan det snø. På Østlandet kan det komme 15-30 cm på et døgn, sier media. 15 cm snø på 24 timer. Media kjører full «skrekk og gru» og «hvordan skal vi overleve dette»-oppslag.

Ja, det blir utfordrende kjøreforhold. Glatt og subbete og til og med uframkommelig her og der. Ja, her på bruket må vi nok måke oss både ut og inn av dører og hus. Og ja, det blir pes, da. Som vanlig. Men det ER januar, folkens. Det ER vinter. Og dermed snø om det kommer ned noe ovenfra. Stort sett. Hvis det ikke er såkalt underkjølt regn da, men det blir det så mye fuzz av at det må nok ha eget blogginnlegg eventuelt.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Snø, ja. Nrk sier at det samiske språket har minst 300 ord for snø. Og det kan jeg godt skjønne. Og innimellom både misunne og fascineres over. Lever og jobber du i snøen mye av livet så blir ordforrådet rikt rundt temaet. Snø er ikke snø. Akkurat nå for eksempel så er det snø her på småbruket. Steinhard snø med enda hardere skorpe. Det har regnet på snøen og vært mildvær og nå er det kaldt igjen. Hardsnø. Det er fryktelig glatt både her og der. Både brodder og piggdekk har fått prøvd seg her i dag.

I jula derimot så var det puddersnø. Nysnø og vakkert. Både på trær og bakken. Noen ganger kommer det jeg kaller issnø. Det minner mest om regn som har frosset til is på vei ned. Mye mulig det er akkurat det det er. I alle fall pisker det godt i kinna om en er smågal og våger seg ut i slikt noe. Kram snø og snøkjerringer kan ofte observeres samtidig. Snøstorm er det lite av her i traktene, men det hender.

En ting er sikkert: noen ganger er snøen som blonder. Andre som bomull. Den kommer som is og som fjon, og den legger seg både i skavler og som engler som faller stille ned fra himmelen eller «korrekturlakk over feilstavet sommer» som i Anne Grete Preuss sin sang. Sludd fins også. Jeg syns snø er vakkert. Og stilleheten som bare kan kjennes i skogen i stille snøvær…den er magisk.  Men innimellom er det mye bal med den også. Selv om jeg liker å lage både snømann og snølykt så skulle jeg også ønske at snøen kom ferdig måkt rett som det er.

Og kommer gjør den jo i større og mindre grad. Men spesielt oppsiktsvekkende er det vel ikke, Dagbladet? Selv om det krisemaksimeres intenst. Det er januar og det kan komme snø. En hel haug samtidig, faktisk. Vi får se da vettu. Og de gærne av oss må nok plutselig ut å kjøre bil allikevel. Vi får ta sjansen og få i gang adrenalinet.

I går, det vil si i natt for å være helt ærlig, så skrev jeg at mitt mål for 2023 var å la hver dag telle. De som kjenner meg og min relativt ferske historie vet at den tanken ikke har kommet rekende på ei fjøl helt av seg sjøl.

Og en annen ting som er sikkert: hver dag har aller størst sjanse for å telle om jeg sjøl gjør noe for å oppnå det. Året startet med et nyttårsbål og kakao under månen mens raketter og varmluftsballonger gikk til værs og bobler ble delt med ønsker for et godt 2023. Det var en perfekt start. For meg fortsatte det da dagslyset kom med en bitteliten tur på truger. Og heldigvis liker jeg å gå på disse trugene. For nå er snøen steinhard og mye av underlaget består av is. I alle fall i skogen der det lar seg gjøre å bruke trugene i det hele tatt. Så føret var ikke perfekt, det kan ikke påstås.

Jeg har tatt et valg i dag: jeg kledde på meg uteklær, gikk ut i sola og kuldegradene og fikk en halvtime i skogen med kombinert mentalhygiene og trim. Jeg gjorde noe for meg selv som fikk dagen til å telle. Litt tv, sjokolade og blogglesing teller også.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

I min higen etter utfordringer så passer det godt å gå på jakt. På jakt etter det som teller. Jakt etter gode opplevelser og gode valg.

I dag var det så enkelt som en skogstur. Og litt sjokolade. For i dag måtte jeg ingenting. Det kommer først i morgen. Men den dagen teller også. Det skal jeg sørge for.

Året startet med nyttårsbål i natt.

Nyttårsforsetter sluttet jeg i grunn mer eller mindre med for mange år siden. Og jeg har vært fornøyd med akkurat det. Spise sunt, trene mer, bli snillere eller andre gode forsetter er erfaringsmessig noe som ikke nødvendigvis bør komme opp i samme setning som ordet «nyttårsforsett» spør du meg. Så nei, det driver jeg ikke med.

Men i år har jeg faktisk nyttårsforsetter. Andre nyttårsforsetter.  Jeg skal gjøre mitt for å få masse ut av 2023. Det viktigste jeg lærte i 2022 tror jeg var følgende: «Hver dag teller!» Så enkelt, men så fryktelig vanskelig noen ganger. 2023 er året jeg skal jobbe med å få til det. Jeg skal bli flinkere til å la hverdagen bli god. Jeg skal lage hverdagen min god. Og jeg skal la hver dag telle. Får jeg til det – ja da skal jeg ikke kreve noe mer av deg 2023. Og ender det med at jeg fortsatt spiser det jeg har lyst på, trener når jeg orker og går tur når jeg har lyst, så er det helt greit. For hver dag teller. Livet er nå og det skal leves etter beste evne. Så uansett hva du kaster på meg, 2023; jeg er motivert for en rimelig kvass opptur!

Og neida, jeg tror ikke på noen måte at jeg klarer det hver dag. Sååå naiv har jeg slutta å være. Eller aldri vært. Men det er lov å ha litt hårete mål, ikke sant? Og det er lov å prøve så godt en kan. Godt nok.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Så kjære 2023: Vær grei mot oss alle og behandle hver enkelt av oss pent. Og la hver og en lage seg gode dager med opplevelser som betyr noe for akkurat ham eller henne. Jeg skal gjøre mitt og jeg håper at du, 2023, bidrar med ditt!

Sammen kan vi lage magi! Jeg er klar.

…nyter vi bålet.