Ikke nok med at det i dag var klart for den femte sykehusturen på noen få uker. I dag ble det faktisk en turné i turnéen også. Ikke mindre enn fem ulike rom var jeg innom på en times tid. Jeg sluttet å telle de ulike testene etter de første tre….
På min pågående turné i Sykehuset Innlandet har jeg så langt besøkt etablissementene både i Hamar, Lillehammer og Elverum. Lillehammer flest ganger. De siste åra har det blitt diskutert behovet for å samle sykehuset i ett lokale. Et hovedsykehus. Et eller annet sted i Innlandet. Jeg har ingen sterk mening om hva som er rett eller galt eller om hvor det eventuelt skal ligge. Jeg vet bare at så lenge jeg leser innkallingsbrevene godt nok til å få med meg hvor jeg skal og klarer å møte opp både på rett sted og til rett tid så går det bra. Og så lenge de som undersøker deler informasjon med hverandre rimelig effektivt. Det viktigste er at fagfolka vet hva de driver med, og jeg har ingen grunn til å tro at de ikke gjør det så langt.
Så får vi håpe MDG ikke finner ut hvordan dette fungerer. Det blir mange kilometer med dieselbil av det her. Kollektivtilbudet som de sikkert skulle ønske jeg brukte…nei det har jeg ikke sett. Det er helt sikkert mulig, men da kun med innlagte overnattinger og dertil avanserte matpakker og reiseruter. Ikke akkurat tilpasset hverken sjuke eller relativt friske folk.
Så da fortsetter jeg turnéen. I dag måtte jeg ha sjåfør. Ikke kjøredyktig etter undersøkelse var beskjeden. Og det stemte det. Jeg klarte jo ikke ha øya oppe utendørs…. Like greit med ikkeeksisterende kollektivtilbud da. Jeg er vant til å gå med staver, men hvit stokk hadde vært på sin plass i dag. Vel, nå har jeg sovet av meg det verste og fått tilbake tilnærmet normal størrelse på pupillene, så nå ser jeg i alle fall pc og tv.
Neste gang blir det et besøk på den nærmeste delen av dette sykehuset som er spredd rundt hele innlandet. Da regner jeg med å dra alene. Ingen varsel om sjåførbehov da i alle fall, selv om det rimelig sikkert blir med bil.
Det blir poliklinikktur nummer 6. Og så må jeg vel en svipp til Lillehammer igjen etter det. Det er jo da behandling skal bestemmes og tilpasses. Hvor og når turnéen fortsetter etter det vet jeg ingenting om. Sånn går nu dagan. Og det verste? Ventinga i mellom…
Ellers så tenker jeg at turné fungerer for meg akkurat nå. Ulike byer, forskjellige avdelinger, ei hel røys med blide folk i stort sett hvite klær, gamle heiser, en trillion dører og lange ganger. Det gir i alle fall en form for variasjon.
