Jeg er vel noe bortimot verdensmester i å bekymre meg. Overtenking, dersomatte-hvisomatte, refleksjon og bekymring. Der er jeg god. Eller i alle fall erfaren. Det er bra å være reflektert. Det har jeg klokketro på. Det andre derimot, kan neppe føre med seg noe særlig godt. Det er vel i grunn bare pes.
Nå har jeg bekymret meg helt ekstremt en periode. Såpass at til og med normal pustefrekvens har vært en utfordring. Egentlig har jeg grublet og bekymret meg helt siden mai. Men direkte redd har jeg vel ikke vært før nå de siste par månedene. I dag kom konklusjonen som jeg, tross alt, har hatt en enorm tålmodighet i å vente på. Og konklusjonen var ikke helt uventet. Og ikke helt komplett. Så er jeg fortsatt redd? Jotakk, beveger meg på grensa til panikkanfall stadig vekk her.
Som overlegen sa «du har uten tvil MS». “Det vi grubler litt på er hvor langt den har kommet…”. Gratulerer til meg. Det er altså meget klare og utvetydige utslag og skader i skroget her som forklarer det meste av symptomer jeg har og har hatt. Og overlegens utsagn: «hva er grunnen til at du ikke har blitt henvist til oss (nevrologisk avdeling) før, tro?», må bare henge i lufta. Det får hverken jeg eller hun gjort noe med nå. Det er ikke noe å gruble og reflektere så innmari mye over, egentlig. Jeg kan selvfølgelig slå hardt i veggen og hyle høyt. Men jeg mistenker at det får jeg bare vondt av.
Situasjonen i dag er som den er, og innerst inne var ikke dagens nyheter særlig overraskende. Mer en bekreftelse når sant skal sies. Slik sett har jo denne bekymringen ikke vært direkte ubegrunnet. Og selv om tålmodigheten fortsatt må virke ei stund til (bokstavelig talt resten av livet), så fikk jeg da svar på mye av det jeg lurte på. Ikke alt, helse er sjelden sånn. Det er fortsatt mye som henger i lufta. Jeg blir sikkert vant til det etter hvert. Nå har jeg i alle fall litt mer oversikt over hva som skjer framover. Ikke NÅR det skjer, men i alle fall hva som er planen.
Bloggen vil sikkert dele mer om konkrete funn og resultater etter hvert. Det er nå engang sånn denne skrivinga fungerer for en bekymret, overtenkende blogger som meg. Akkurat nå tenner jeg et lys. For meg sjøl og ikke minst for et par andre jeg kjenner som godt kan få en varm tanke i dag!
Forresten…jeg tar et glass vin også! Sådetså!
Nyt vinen! Helse har som du skriver sjelden fasitsvar.
Vinen var god! Litt klokere ble jeg. Men ikke spesielt beroliget😜
Kos deg så godt som du kan. Det er viktig å gjøre det når man kan, så mye man kan også, og det håper jeg virkelig du gjør nå. Ingen kjenner morgendagen, og ingen av oss har noen garanti for at alt ser lyst ut i fremtiden, men vi kan gjøre det beste ut av NÅ. Jeg har også nylig hatt utredning for MS. Hadde mange symptomer, men ble “frikjent”. Håper det går bedre med deg enn bekymringene tilsier! ❤
Så bra du ble “frikjent”. Men symptomene er jo der uansett og hverdagen din preges sikkert av det. Jeg ble så absolutt ikke frikjent. Er sjelden jeg har hørt en lege som var mer sikker i sin sak. Den fysiske formen er definitivt ikke på sitt verste i dag, så jeg får bare jobbe med psyken. I morgen skal jeg noen timer på jobb og det blir bra!
Mye likt mellom ME og MS. Huff, må ha vært forferdelig å “få dommen”, samtidig som det er greit å få avklaring også. Lettere å forstå kroppens signaler når man vet diagnosen. ❤