Ut av bobla.

I helga skal jeg ha treningsfri. Jeg skal forlate bobla, altså rehabiliteringssenteret, og stikke en tur på høstferie. Hjem. Det skal bli bra. Det blir godt å komme ut av bobla og inn i noe som minner om hverdag. I alle fall om vanlig helg.

Fysisk skal kroppen få fri. Jeg ser ikke bort fra at det blir en skogstur, men da blir formålet kun bål og kaffe. Ikke trim. Hvilehelg. Jeg satser på det.

Kroppen får hvile, men ikke hodet. Det hviler stort sett aldri. Det surrer og går oppi der rimelig jamnt. Og det dreier seg mye om det her:

Hva skal jeg gjøre med dette her? Livet, altså, slik det utarter seg for tida.

Hvor MYE skal jeg slippe til?

Hvor mye tanker og følelser skal jeg kjenne på?

HVORDAN skal jeg klare å slippe de til?

NÅR skal jeg slippe til tanker og følelser?

Er det noen som kan hjelpe meg med det?

Hvordan vil det påvirke meg?

Hva kan bli bedre av det?

Hva kan bli verre av det?

Hvordan skal jeg forholde meg til dette traumet som jeg har vært og er igjennom?

Hvordan balansere trening, hverdagsaktivitet og hvile hjemme?

Hvile hjemme og hvile her er veldig forskjellig. Kommer jeg til å fikse det?

Hvor mye av kreftene skal jeg bruke på meg selv og hvor mye skal jeg bruke på jobb eller husarbeid?

Hva forventer jeg?

Hva er realistisk å forvente?

Kommer jeg meg i jobb igjen?

Forventes det av verden at jeg kommer i jobb igjen?

Skal jeg forvente at jeg gjør det? Og i tilfellet når? Og med hva?

Spørsmålene er utallige. Og for en som ikke er overvettes glad i det uforutsigbare så gjelder det å ikke bli overveldet. Gjett om «ta en dag av gangen» er et relevant omkved for denne her. Balansen mellom akkurat det å tørre å planlegge, samt å leve her og nå og fra dag til dag, er et kunststykke.

Akkurat nå venter jeg på ukas siste fysioterapitime. Så blir det helgeperm. Og fysisk ferie. Forhåpentligvis litt psykisk også! Jeg skal ut av bobla en tur igjen. Både skummelt og godt i grunn 😊 Lag deg ei god helg!

Soloppgangen lover godt for ei nydelig høsthelg. Og den er som livet: lag på lag. Både sola og vannet er der, men både skyer og morgendis pakker de inn. Lag på lag.
8 kommentarer
    1. Kos deg med hjemmehelg.
      Det er mange tanker som svirrer rundt, og la de slippe til porsjonsvis. Ikke ta alle innover deg på en gang.
      Kjenn etter mer hva du føler enn hva du tror alle andre forventer.
      Jeg tror det viktige er å føle at en får mest mulig ut av livet. For seg selv. For noen er det med jobb viktig, for andre er det en topptur eller en tidlig morgengry utenfor et telt som gir livet mening.

      1. Innimellom vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne, nei:-) Men en start er jo at jeg kan bevisstgjøre meg noen tanker og ikke minst sortere litt for meg sjøl. Hva er meg og hva er omverdenen. Og ja, som du sier: hva er det som er viktig for meg!?!
        Og hjemmehelg er helt innafor 🙂

    2. Tankekjør kan i allefall gjøre deg verre, så du bør finne noen å lufte alt dette med. Hvor du bor, vil nok være med på å bestemme tilgjengelige tilbud. Du kan se om denne damen har noe å gi deg:

      https://www.janetteroseth.com

      Jeg har henne på FB, og har sett noen av foredragene (gratis).

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg