Jeg kan ikke si jeg er noen racer på sylting og safting og konservering av vekster fra skog og hage. Men det skjer at jeg gjør noen sporadiske forsøk. Vi har i sommer spist opp de syltede reddikene fra i fjor. Fryseren inneholder et antall poser med forvellet sukkererter og ikke minst er den full av chili. Chiliavlingen har i grunn tatt av såpass tidligere år at vi ikke har hatt en eneste chiliplante i år.
Solbær har jeg i fryseren også. Flere sesongers solbær. Den er det noen som har tenkt å koke saft eller gele av. En gang.
Noe som er litt typisk er at mine sporadiske konserveringsprosjekter gjerne kommer litt brått på. Jeg får det liksom over meg at NÅ, nå prøver jeg. Og så begynner jeg å dra fram ting. Og ikke sjelden så fører det til at alt som står i oppskrifta slettes ikke befinner seg på småbruket der prosjektet skal gjennomføres. Og det fører til noe kreativ og alternativ virksomhet. Samt et par turer ekstra ut i kjøkkenhagen for å hente mer av ting. I dag squash. For sylte skulle jeg.
Så dermed ble det syltet squash. Med ingefær, persille og purreløk. De to siste fra hagen. Squashen er så klart også kortreist. Det var ikke akkurat det som sto i oppskrifta. Og ikke hadde jeg helt riktig eddik heller. Men glassene ser bra ut de. Så da er det bare å håpe at de smaker godt også.
De syltede squashene. For om de gjør det, så kan det hende jeg lager mer. I alle fall om det er nok squash som ikke frøs til noe geleaktige greier da det var frostnatt her forleden.
