Sjeldent etterlengtet.

I går kom jeg meg endelig til skogs. Og det var etterlengtet, det kan jeg trygt si. Etter noen uker med alt for mye å gjøre, alt for mange sykehuskontroller og behandlinger og rett og slett så mye sosial moro at skrotten har slått seg helt vrang med smerter, energiløshet og utfrodrende psyke så var det høyst påkrevd! Men nå mistenker jeg at det var akkurat dette jeg trengte og de neste dagene kan dedikeres fullt og helt til opplading for topptur neste lørdag.

Da jeg stakk av gårde langs stien innover skogen kjente jeg det med hele meg. Sjeldent etterlengtet. Såpass at jeg både snakket med meg selv og ble smårørt. Og da ble jeg jo en smule overivrig og turen ble i lengste laget. Jeg overdrev slik at jeg underveis var rimelig sikker på at jeg ikke skulle rekke tilbake til camp før turkompanjongen min meldte sin ankomst.

Men jeg rakk det så vidt! Selv om jeg plumpa med skinne og full pakke til over kneet i ei blautmyr og var usikker på om jeg og kartet var enige med terrenget flere ganger underveis. Det viste seg at jeg hadde lest kartet helt riktig, terrenget stemte, og jeg fikk også slitt meg løs fra blautmyra. Riktig nok med myrvann og rusk og rask både i skoen og på innsida av buksa.

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg klarte det og vi kunne skravle, spise lækker mat og drikke både bobler og vin hele den nydelige kvelden. Så klart etter at jeg hadde badet av meg både overoppheting og svette etter turen. Endelig kom sommeren og sommerfølelsen også. Shorts og t-skjorte ble først byttet ut like før sengetid. Eller køyetid.

Og jeg som egentlig elsker å ligge i køya og se på utsikten når jeg har lagt meg i hengekøya, var nok såpass oppbrukt da jeg pakket meg inn for natta, at jeg rett og slett bare lukket øya og sovnet. Heldigvis hadde vi vett til å si natta med en gang før vi gikk i koma.

På denne tida av året er sola bare så vidt nedom bak skogen før den dukker opp til en ny dag. Så omkring klokka 03.40 glippet jeg med øynene mot ei strålende gul sol som stakk så vidt opp over tretoppene. Da var det i grunn bare å trekke ned glidelåsen i soveposen for å slippe ut litt varme, og snu nesa andre veien. Etter flere justeringer av nevnte pose og glidelås var jeg i grunn overmoden for morgenbad omtrent klokka 08.20. Turkompanjongen sov enda og jeg snek meg til noen svømmetak der i stillheten, før hun ga lyd fra seg og vi kunne gjenoppta skravlinga.

Med kokeapparatet parat ble det både kaffe og arme riddere før vi pakket ned leiren, med en god del obligatorisk leting etter hengekøyetrekk og andre løse deler. Og omtrent 10 minutter etter at vi satte oss i bilen så kom de første dråpene. Innen jeg kom hjem styrtregnet det.

Denne hengekøyenatta var sjeldent etterlengtet. Men jammen ble det juninatt i naturen på både meg og kompanjongen. Med perfekte forhold. Slike hengenetter gir mersmak og foreløpig går det lett å nå målet om minst ei utenatt i måneden i hele 2025.

Takk for turen til turkompanjong og «partner in crime», Randi. Og takk til lappugla som poserte så stoisk og perfekt at vi måtte rygge for å ta bilde på hjemveien.

Jammen er vi gode som klarer å gjennomføre slikt noe. Og jammen er vi heldige som kan gjøre det. Og jammen var vi heldige med været også! Sjeldent etterlengtet alt sammen!