Pinlig stillhet er i grunn noe jeg ikke har så god kjennskap til. Det handler vel i alle fall i følge enkelte om at jeg kjenner en del individer med talegavene i orden. Inkludert meg selv. Dermed blir det sjelden noe særlig pinlig stillhet.
Stillhet, derimot. Det har jeg erfaring med! Og det oppsøker jeg! På skogstur både på dagtid og når det overnattes. Vel og merke når jeg gjør det all by myself. Alene. DA liker jeg stillhet.
Jeg liker skogens naturlige lyder. Du vil aldri møte meg på tur langs en sti med musikk eller podcast eller noe som helst via øretelefoner eller -plugger. Når jeg er på tur så er øra mine det også. Jeg vil sanse det som foregår langs min vei.
Men på tur i godt selskap derimot:
- Skravla går på vei inn i bilen
- Skravla går mens leiren rigges opp og det snakkes både til oss selv, til selskapet og til utstyret (!)
- Skravla går når det skal bades
- Skravla går når undertegnede svirrer truseløs rundt og forsøker å tørke seg samt finne tørre klær etter badet
- Skravla går når middag lages, spises og drikkes
- Skravla går når vi sitter bak hver vår busk for å «late vannet»
- Skravla går mens vi pusser tenner i halvmørket. MED tannbørsten i munnen.
- Skravla går intenst til oss selv, selskapet, hengekøya og soveposen når vi inntar køya
- Skravla går fra hver vår «kokong» helt til frisk luft, rødvinståke og generell trøtthet tar overhånd
- Så er det stille noen timer, gitt!!!
- Før skravla starter igjen fra de samme soveposene en eller annen gang utpå morgenkvisten da sola har varmet hengekøya noen timer allerede
- Og så er vi i gang igjen:
- Skravla går mens undertegnede gjennomfører morgenbadet….
Overhodet ingen pinlig stillhet denne gangen heller! Og skulle det mot formodning oppstå pinlig stillhet, eller noe pinlig for øvrig, en eller annen gang i framtida, så er jeg overhodet ikke i tvil om at noen kommer til å sette ord på det!
Takk for turen, fru BR 😊.
PS! Dette var fjerde hengekøyenatta vi skravlet oss gjennom! NÅ er det i alle fall tradisjon. Og pinlig blir det bare om vi ikke får til den 5.
Ååå så lekkert herlig! Dere får det til dere! Og skravla går – helt toppers!
Vi får til. Både tur og skravling! Vi har bestemt oss for at vi ikke har tid til å vente 😉
Det så kjempekos ut 🙂 Godt med sånne skravlevenner 😀 Jeg har en del venner jeg kan være ganske så stille med også, uten at det kjennes pinlig. Deilig det også. Begge deler er bra 🙂 Skjønner god dere koser dere. <3
Det gjelder vel å balansere dette på samme måte som alt i livet bør bestå av passe mengder det ene og det andre 🙂
Det er ingenting som å nyte naturens ro. Både med og uten selskap.
Det har du helt rett i 🙂