…ta Mjøsa – i buss». Synger Vazelina. De snakker vel egentlig om «mi side», altså egentlig den riktige, men derom strides de lærde, som det heter. Og hvorfor jeg fikk denne låta på hjernen skal jeg her skrive mer om. Hue mitt gjør slike krumspring stadig vekk. Assosiasjonene flyter fritt og lager merkelig krumspring rett som det er.

Nå står jeg altså i sterk fare for å havne «på feil side ta Mjøsa – i buss». Eller i alle fall nesten.

Det har seg slik at pasientreiser, HELFO om du vil, har fått nye regler fra første juni. Nye krav til dokumentasjon fra oss som gjør ventelistene på sykehuset laaaange. Det betyr blant annet at dersom jeg ikke har legeerklæring så vil de at jeg tar bussen fram og tilbake til sykehuset. Hvis det ikke går buss, trenger jeg ikke erklæring, sier de. Neivel.

Ok. I juni og juli var jeg der MYE. På sykehuset altså. Om ikke annet for å ta blodprøver. Det tar fra 5-20 minutter. Jeg slipper å stå noe særlig i kø i min situasjon. Og jeg leverte reiseregning til pasientreiser. For bilkjøring. Det var best for meg. Men søknad om støtte ble bare delvis innvilget. Jeg fikk ikke tilbake penger hverken for bompenger eller parkering. Jeg skulle ta bussen, sa de.

Jeg har sjekket det. Hvis jeg har time tidlig i morgen, for eksempel kl 08.30 torsdag, så må jeg sette meg på bussen kl 14.58 I DAG! Den er framme ved sykehuset kl. 15.53. Sju på fire. Den går ikke akkurat korteste og raskeste vei heller, den bussen. Den må innom så mange mjølkeramper som mulig. Eventuelt «feil side ta Mjøsa». Så må jeg ta inn på hotell, eventuelt sove i parken før timen som muligens er kun 5 minutter på laboratoriet. Innimellom der så må jeg jo eta litt. Solid matpakke eller noe.  Etterpå kan jeg faktisk komme meg hjem «allerede» ved 13-tida. Med litt gåing, bussbytter og slikt… Nesten ikke slitsomt for en skrott med både ms og melanom og diverse medisiner, det her… spesielt ikke med tanke på at det ofte er snakk om to, i flere tilfeller tre ganger i uka. Når skolen starter igjen så klarer jeg meg kanskje uten hotell. Hvis jeg står opp tidlig, tar den første skolebussen og drar hjem om ettermiddagen. Full dag, altså. Kanskje de tenker at med såpass mange hotellovernattinger, eventuelt langdager, så skifter jeg adresse og så er saken ute av verden? Da kan jeg sikkert bare ta bybussen til sykehustrappa et kvarter før timen.

Jeg er såpass grådig at jeg syns jeg fortjener å få tilbake mine reelle utgifter til bilkjøring til og fra. Selv om jeg bor “der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Det er snakk om ganske mange hundrelapper i uka. I mange måneder. Jeg tenker at det uansett tross alt er billigere for AS Norge enn å betale for overnatting. Med bil så betaler jeg bensin for noen mil, til sammen 48 kroner i bompenger og stort sett under 20 kroner for parkering. Og hele turen er gjort på litt over en time. Selv om pasientreiser prøver å “snyte” meg for halvannen mil hver vei hver gang. I følge dem er det kortere til sykehuset enn det faktisk er. Mulig de har målt med helikopter.

I alle fall er det som regel fort gjort når det er snakk om kun blodprøver og etterfølgende telefontime. Jeg liker for så vidt å bo på hotell. Men jeg tenker det er komplett unødvendig at AS Norge, det vil si skattebetalerne, skal betale akkurat det for meg. I alle fall når jeg 95% av gangene er i stand til å kjøre selv. Det er kun et par ganger jeg har måttet ha sjåfør.

Så nå, grådig som jeg er, har jeg bedt fastlegen om legeerklæring. Siden pasientreiser med mindre de syns hotell er en bedre løsning, ikke engang har giddet å sette seg inn i bussrutene rundt meg. Det morsomme er at når jeg skal til undersøkelse eller behandling på det andre lokalsykehuset mitt, der de driver med ms, så har de tydeligvis finmålt. Da får jeg, så langt i alle fall, kun igjen bompenger den ene veien. Ikke hjem. Der har de nemlig målt at det er sånn ca 100 meter kortere å kjøre «gamleveien» slik at jeg «sparer» bompengene. Det handler altså om ei påkjøringsrampe som lager «omvei» på ca 100 meter. Da vil de selvfølgelig at jeg kjører den korteste veien, tett på hus og folk, bruker lengre tid og mer bensin. Samfunnsøkonomisk? Jeg bare gleder meg til at de skal få det for seg at jeg skal ta bussen dit også. DA blir det snakk om langvarig tur med mange bussbytter da.

Vel. Fastlegen var enig med meg. Så nå skal jeg hente legeerklæring på at jeg må kjøre egen bil. Så langt så tar jeg meg råd til det uansett hvem som betaler. Når «kassa» er tom så er det vel sannsynlig at dere ser grådige meg «på feil side ta Mjøsa – i buss».

PS! Jeg er veldig takknemlig for at vi har de velferdsordningene vi faktisk har her i landet. Gratis helsetjeneste for eksempel. og jeg har full forståelse for at det må være regler og at de, “vi”, må kontrolleres. Slik at systemet ikke utnyttes. Som storforbruker av slikt så vet jeg at det er snakk om hundretusener, og millioner, av kroner bare for meg. Men “gratis” er en sannhet med modifikasjoner. Og, som vanlig, så krever det sin kvinne å finne ut av alle regler og ordninger. Jeg er redd systemet kan føre den som ikke har ork til å finne ut av og ordne alt inn i et større økonomisk uføre enn nødvendig.