Dagens luke rommer et dikt jeg liker veldig godt. Og som rett som det er dukker opp og kjennes relevant i møter med mennesker. Både som en refleksjon der og da og som en påminnelse til meg sjøl:
Ett er nødvendig.
Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse.
Å ta bolig i seg selv.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.
Hans Børli – Vindharpe, 1974
2 kommentarer



Børli har mange fine dikt.
Ja, han har mye som gir gjenklang i meg 🙂