Vi hører det vi også. Det er ingen tvil om det. Vi kunne ha sett på teve eller lest nettaviser om det. Men nok om det. Vi hører det. Det uler og suser rundt hushjørnene og i ovnen. Og snøen blåser og legger seg oppover vinduene rundt hele huset. Uti veien forbi huset er det rimelig stilt. Jeg kan lese på sosiale medier at vegen rett som det er er stengt nedi her på grunn av trailere og andre som ikke kommer opp bakkene. Andre bilister holder seg vel inne.

Da jeg var ute og kjørte før i dag hadde ikke været rukket å bli alt for heftig. Det er sjelden jeg kjører i 40 på E6, men i dag var det farten som gjaldt. Vi var nemlig mange der, pent tuslende i den doble køa bak brøytebilen som klarte begge filene samtidig. Da jeg kjørte andre veien en time tidligere gikk det litt fortere så jeg rakk det jeg skulle med mer enn romslig margin.

I kveld holder jeg meg inne. Rettere sagt under et pledd i sofaen. Med bok og muldvarp (se bilde). Vi syns det holder å høre vinterværet, vi. Og vi er heldige som slipper å ut på beina eller i bil i kveld. Lykke til alle dere som jobber i hjemmesykepleien, skal på nattevakt eller må ut å transportere deg sjøl fra a til b. Jeg misunner deg ikke. Ikke muldvarpen heller.

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Muldvarpen er alltid med når litteratur skal fortæres 🙂

Det er mer lesestoff på lager. Så da får vi se hva som varer lengst – vinteren eller lesestoffet 😉