Noen ganger er jeg skikkelig heldig. Eller; BÅDE lur og heldig, er vel kanskje riktig å si. Med meldt høytrykk både her og der, tåke i lavlandet og tilløp til fullmåne våget jeg meg til å planlegge tur mange dager før det skulle skje. Dagen opprant og været ble nesten bedre enn varslet. I alle fall mer enn perfekt og helt utrolig fint for årstida.

Men ofte er det slik herover. Når tåka ligger råkald over lavlandet og det er et sted mellom 15 og 25 minusgrader «nedi der», så byr høyden på bare et par minusgrader, strålende sol og i går bortimot vindstille. Da kjennes sola godt og når snøen har «satt seg», det vil si sunket sammen og fått litt «hold», ja da er det godt å være trugende. Altså gå på truger.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg fikk en super tur oppover myrene og gjennom fjellskogen i går ettermiddag. Snøen glitret, sola varmet og føret var sånn passe tungt. Jeg fikk en stor dose «offroad» over myrer og gjennom kratt. Fjellfølelsen var så absolutt til stede selv om «fjellet» ikke er mer enn 7-800 meter over havet. Og jeg var rimelig fornøyd med å være ganske alene, selv om jeg visste at skiløypa befant seg bare 100 meter lenger borti lia. Det ble mange stopp. Både for å puste ut litt og ikke minst for bare å nyte sola og utsikten over landskapet.

Med en innholdsrik sekk på ryggen var jeg spent da jeg kravlet meg over toppen og så hytta, turmålet, nedi lia. Kjente jeg bålrøyk? Eller var det røyk fra pipa på hytta? Og betydde det at det var folk der fra før?

Men vel framme var hytta låst og røyken kom fra ikke mindre enn tre piper i nabohytta. Jeg fikk veltet av meg sekken, tent opp i ovnen og satt første batch med snø til tining på ovnen. Det må tines mye snø for å få nok vann til både middag og kaffe og oppvask. Til og med ei lita stund i solveggen på trappa med en kopp rødvin og godfølelse rakk jeg før sola gikk ned. Og underholdningen sto nabohytta for. Der befant det seg ei gruppe på 25 elever og lærere. Å se det 17-maitoget som kom oppover løypa var overraskende. Og ungdommer med tunge sekker som kjører på ski nedover løssnøen var relativt underholdende 😉 .

Det ble en trivelig og avslappende kveld på DNT-hytta. Medbrakt fiskesuppe med scampi og brød og rødvin (!) til gjør seg også på en tirsdag. Utsikten fikk etter hvert en litt annen farge, og det var tid for en tur ut for å se på månen. Å tusle rundt i vintervakre omgivelser mens månen lyser insisterende over både meg og granene og snøen er ganske magisk. Skyggene blir lange, snøen glitrer og det er helt unødvendig med hodelykt!

Vel inne igjen var det tid for noen timer i soveposen. «Noen» hadde fyrt så godt i ovnen at til og med soverommet holdt en vel god temperatur. Ekstremsoveposen var ikke helt nødvendig på denne turen, med andre ord.

Med morgenkaffen innabords var det tid for en tur ut igjen. I det minste så må man ut for å gå på do på slike hytter. Utedo er standard. Men morgenens lille utflukt til det lille rommet ble litt mer langvarig enn tenkt. For da var lyset helt annerledes igjen. Med sola som sto opp over toppen i øst og etter hvert lyste opp flere og flere av åsene og fjellene i det fjerne vestover ble det enda et vakkert skue. Og månen skinte fortsatt gul og rund over både Jotunheimen og Synnfjell i vest.

Fint vær i dag også. Riktignok et sted omkring 15 minusgrader om morgenen. Men det hadde ikke vært så kaldt, sa jentene jeg møtte på utedoen. De hadde nemlig sovet ute i telt! Mens gutta sov inne på hytta!

Jeg var glad jeg hadde både tak og vegger og ovn med god varme på denne turen. Denne kroppen strever med å holde seg behagelig varm når jeg er sliten. Så en litt krevende trugetur der både kondisjon og fysikk får kjørt seg, avsluttes best med innesoving.

På hjemvei i dag kunne jeg cruise av gårde i egne spor fra i går. Mest nedoverbakke var det også. Og sekken var jo lettere etter at mat og drikke var fortært.

Jeg er så glad for at jeg fikk til denne turen. Særlig da jeg kunne sette meg i bilen etter trugeturen og kikke nedover på tåka der nede i «sivilisasjonen». Noen ganger er jeg skikkelig heldig med alt. Og da blir en tur midt i blinken både for kropp og sjel.

Takdrypp bærer bud om vår.

Sesongen for solvegg startet i går.

Så lyst blir det når snøen bades i måneskinnet. Og kompasskiva på toppen peker mot fjellene i horisonten.

Under snøkappa, innenfor vintuet er det godt å sove.

Sola treffer både Jotunheimen og månen i vest når den stikker seg opp over østhimmelen.

Høy og mørk. 

Fin hjemtur i egne spor.