Ku Klux Klan?

Vi sliter nok litt med kommunikasjonen, Dagros og je. I alle fall så var vi definitivt ikke enige om hvem som hadde rangen sist jeg var på tur. Det vil si: Dagros var skjønt enig med seg selv. Det var hu! Mitt noe anstrengte forhold til kuer på nært hold har så vidt jeg husker vært livslangt. Selv om jeg syns de har det fint der de går med jura bare i skog og fjell hele sommeren…

Fornøyd etter å ha ravet rundt et par timer i frisk luft så var jeg tilnærmet rapp til å slenge meg inn i bilen da jeg kom fram til den igjen. Jeg hadde hørt dem lenge og de hadde i grunn spredd seg rundt parkeringa mi. Kuene altså. Omringet bilen vil jeg påstå. Derfor litt rapp i vendinga.

Idet jeg starter kjerra og har planer om å skygge banen rusler derimot en 5-6 individer av arten ku med kalv opp på den smale veien jeg ikke har noe annet valg enn å ta meg bortover for å komme meg ut på offentlig vei. 

Jeg mistenker at det var bjellekua som ga beskjed til gjengen. «Nå stiller vi oss opp dere, 1-2-3!». Og der sto de. Tøff i trynet som jeg var med noen millimeter metall og glass mellom meg og gjengen så nærmet jeg meg skokken. Fortsatt optimist. Som ønsket: de ruslet til side. 

Alle unntatt en! Bjellekua. På størrelse med «en liten traktor» som Jo Nesbø ville sagt. Vel, egentlig en ganske stor traktor. Med vilje og trass som en bare kan beundre og med et blikk som egentlig ga kraftige hint om at jeg bare kunne stå der jeg sto var hun et imponerende skue. Og hun hadde ikke planer om å trekke seg.

Jeg prøvde tuta. Og jeg prøvde å kjøre skikkelig nære. Så nære at hun måtte bøye seg ned for å se meg i øya. Det skjedde ingenting.

Det var da jeg rygga. 

Tanken var nok at jeg antok at hun ga f… hvis jeg trakk meg unna. Særlig! Hun tok det som et signal om at hun vant! Jeg rygga og Dagros kom etter. Da hun var 30 cm fra panseret sneia hun ut til sida, ga meg et blikk gjennom sidevinduet før hun passerte 15 cm fra hodet mitt. Akkompagnert av en lei skrapelyd som jeg ikke hadde behov for å identifisere akkurat der og da.

Jeg evakuerte ut på hovedveien og fant først der ut at jeg måtte stoppe. Dagros hadde bretta sidespeilet inn mot døra så det egnet seg nok mer som sminkespeil enn som utsikt bakover og til siden. Godt du har bruksbil, sa småbrukeren da jeg kom hjem.

Dagros, jeg er i grunn rimelig sikker på at det i alle fall ikke var Litago (lita? Not!), skjønte nok at jeg er laktoseintollerant. 

Bjellekua er hu høye bak der som ser ut som Ku(!)Klux Klan.
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg