Akkurat nå gikk jeg inn i en klassisk prokrastinerings-situasjon.
Dagens mer praktiske oppgaver var unnagjort. I alle fall de jeg gadd. Eller prioriterte. Alle de oppgavene som BURDE ha vært gjort, ja de går nok ingen steder denne gangen heller. Så det blir en annen gang.
Jeg satte meg ned for å blogge. Og ord og innhold kom – ikke! Så:
Først måtte jeg svare på en mail og noe messenger-greier.
Så måtte jeg gratulere et par unge damer med dagen.
Så «måtte» jeg rydde og slette i mailboksen.
Så kommenterte jeg noen blogger jeg leser rett som det er.
Så gikk jeg inn og sjekket facebook og instagram…
Og så «måtte» jeg google hvordan prokrastinering egentlig staves! Ja, for det slo meg overhodet ikke at stavekontrollen ville ta seg av slendrian i stavemåten. Jeg var innom både prokrastrinering, prokastrinering, prokastinering… jada, her var det mye å «velge» mellom. Stavekontrollen derimot går for prokrastinering. Så da så.
Og det er akkurat det jeg gjør. I stedet for å skrive et godt og meningsfullt innlegg med kloke betraktninger og forsøksvis interessant innhold, ja så ble det altså dette!
Men bunadskjorta er strøket. Potetsalaten er montert (montert høres mye mer stas ut enn «laget»),
17.maiblomstene både på spirebordet og trappa er på plass og balkongflagget er lokalisert. Og denne bloggeren er klar for en eller annen feiring av nasjondaldagen. DEN er jeg i alle fall pro! Selv om feiringa har foregått uten alt for mye annet enn skogsturer, god mat og flagg de siste åra.
