Jeg har inntatt sofaen på mandag 30.november og klapper meg sjøl passe fornøyd og selvtilfreds på skuldra. Jeg klarte det, nemlig! Jeg har lært at det er viktig å gi seg sjøl ros for det jeg oppnår og det jeg får til. Så dermed: Jeg gikk gjennom hele forrige uke uten å dra visakort, master eller bruke peeng (som fylkesmann Johnsen sa). Jeg kjøpte altså ikke en puck hele black week!
Når begge mailbokser, ja i flertall for jeg har jo både jobbmail og privatmail, daglig må tømmes for et sted mellom 25 og 40 reklamemailer som alle handler om noe slikt som black week så står det ikke på tilbudet. Nettaviser og tv-reklamer er spekket med ufattelig gode tilbud av alle slag og blogger, instagram og facebook skriker mot meg med uslåelige tilbud. Det skal ikke stå på mulighetene. Da føles det godt å bare klikke det vekk og overse det hele! Så forrige uke gikk det altså ikke ei krone.
Nå var småbrukeren på Kiwi en tur og kjøpte nødvendig føde til meg og seg, inkludert kake og cheesedoodles til meg selvfølgelig. Men ellers så har jeg ikke så mye som betalt ei regning. Og han hadde heldigvis eget visakort.
I dag er det visst cybermonday. Så det er ikke for sent. Men jeg har allerede vært ute med bil i dag, og kjørt fort forbi både den ene og den andre butikken som sikkert fortsatt har fantastiske tilbud. Jeg stoppet ikke. Og nå er bilen godt plassert i garasjen igjen. Og alle kort er ute av syne så nettbutikkene skal få fred for meg ut dagen. Dessuten så har jeg huset fullt av mye mer enn jeg klarer å bruke opp på de neste åra, så jeg trenger faktisk INGENTING!
Det kan jeg sitte selvtilfreds å si mens jeg kikker til høyre. Der får jeg øye på desembers vakreste eventyr. Ikke mindre enn 2 adventskalendere befinner seg der. Den ene er delt med avleggeren etter at hun for mange år siden, sikkert redd for at jeg syns hun begynte å bli for stor til den slags, foreslo at vi skulle kjøpe annenhver pakke. Altså pakke til henne oddetall og til meg partall. Hun kjente jo mora si godt allerede da, så akkurat det måtte jo bli en tradisjon tvert. I år blir det pakkeåpning long distance. Ikke nødvendigvis på grunn av smittevern, men fordi avleggeren bor og studerer i hovedstaden.
Den andre deles med småbrukeren. Den er det kornblanding i. Brun, flytende, gjæret kornblanding. Annenhver flaske til meg, annenhver flaske til ham. Den varianten oppsto etter at undertegnede kjøpte ferdig ølkalender for noen år siden. Alene. Til meg selv. Det er også tradisjon. Altså med gave til meg selv fra meg selv. Beste garantien for å få det jeg ønsker meg. Men nå deler vi altså på kalender.
Siden jeg for en gangs skyld er unormalt og sjokkerende tidlig ute med enkelte ting så ble innhold til begge kalenderne anskaffet og innkjøpt leeeenge før black week. Det skyldes nok kun den alternative disponeringen av tid jeg holder på med for tida.
Så gjenstår det å se om småbrukeren har handlet kalenderøl på Kiwi. Tru’kke han tør, black week eller ikke. Det eneste jeg vet er at jeg gleder meg til i morgen! Og heldigvis blir det hverken black eller white week den neste måneden. Mer brun!
Adventskalender for småbrukere og småbrukerkjærringer.
Også kalender – stort sett fra avleggeren til meg, og noen få fra meg til avleggeren. Hun inntar da tross alt småbruket i løpet av desember en gang. Legg merke til vaktkatten. Direkte ustabil og uforutsigbar. Legg også merke til det interiørmessige høydepunktet: jif-flaska i bakgrunnen. Ingen snikreklame da den kun er fylt med vann i et forsøk på å holde vaktkatten i en form for sjakk.