Jeg har ikke behov.

Advarsel: grinete sykdomsprat og bitter klaging under oppseiling. Klikk forbi etter behov.

Så kom det da. Svaret. Lenge før jeg hadde forventet. Servert i inngangen til påskeuka. Kos deg med den i ferien, du, liksom.

Det er alltid en positiv overraskelse når svar fra det offentlige kommer FØR det er forventet. Erfaring tilsier dessverre at det motsatte er mye mer vanlig. I alle fall har jeg erfart det etter at jeg fikk for vane å brevveksle med slike instanser. Men noen ganger kunne de gjerne venta litt med de svarene sine syns jeg…

Det ble avslag gitt. Og det kjenner jeg kom rett i trynet, ja. Såpass at jeg ikke orket annet enn å skumlese dokumentet da det kom i innboksen. Digipost, så klart. Jeg har til gode å få noe som helst med hyggelig innhold via den postkassa, altså!

Men i dag tok jeg mot til meg, satte meg i modus og leste hele avslaget. Alle de fire sidene. Kort fortalt så er innholdet av typen «det er ikke behov for undersøkelse eller behandling i spesialisthelsetjenesten» og «det finnes dessverre ingen spesifikk behandling for denne typen plager». Akkurat. Takkskarruha. Intet nytt under solen, med andre ord.

Jeg har bare et par spørsmål:

Så dere i spesialisthelsetjenesten har overhodet ingen behandling eller noe som helst å tilby meg som kanskje, bare kanskje, kan gjøre meg noe bedre?

Dere syns ikke en skikkelig utredning hadde vært på sin plass engang?

Betyr dette at dere ikke ser meg og mine plager som behandlingsverdige?

Eller betyr det at min sykdom ikke er behandlingsmulig?

Mener dere at jeg skal bli «frisk» av meg sjøl?

Eller gidder dere bare ikke prøve å behandle flere sånne som meg?

Syns dere i AS Norge at jeg er «frisk nok» da jeg så vidt klarer å jobbe 20 prosent?

Jeg vet at det jeg sliter med er varig. Jeg dør ikke av det. Jeg dør med det. Eller, det er vel egentlig jug: jeg dør litt! Innimellom kjennes det som jeg og alt som er meg og som jeg identifiserer meg med visner og dør. Og noen ganger er jeg så lei at psyken snarest må behandles med noe oppmuntrende. Ellers så vil jeg bare legge meg ned og dø litt til. Men den behandlinga må jeg stå for sjøl, skjønner jeg. Og fastlege og fysioterapeut og de som pirker litt i overflata. De som også godt kunne tenke seg litt hjelp! Heldigvis så har jeg en fastlege som også er medlem av trass.no, så her er det nok ingen som kommer til å gi seg så lett. Alle muligheter må sjekkes ut og alle steiner må løftes. Vi som oppholder oss en del offroad vet jo at det stort sett fins fryktelig mange steiner å løfte på…tunge er dem og!

Det er ikke så lett å ha trua sjøl heller akkurat nå. I alle fall ikke når ikke engang spesialistene har det! Hva jeg har behov for? Noen som kan fortelle meg hva jeg har behov for, kanskje? Eventuelt så får jeg bare tilføre en liten dose LSHF:

Det hjelper for det meste, faktisk, uansett behov.
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg