…friluftsheidi! Mer om hva og hvorfor etter hvert, først litt om prosessen.
Navnet skjemmer ingen, sies det. Men det er ikke fritt for at vi alle assosierer mye til navn. Ihvertfall til enkelte navn. Og dermed blir navnevalg en relativt komplisert øvelse for mange. Både unger, husdyr og firmaer skal ha navn. Og det er ikke noe lettere for oss som liker å leke litt med ord og bokstaver.
Undertegnede kom forleden over en artikkel på nett om navn. Hvilke navn er populære nå og hvilke kan vi forvente at blir en hit de neste åra? Vil de som lå på topp da jeg ble født dukke opp igjen?
Neppe, trodde forfatteren. Det vil altså si at dagene der Nina M., Monica S., Linda K. og de andre kun måtte og kunne tiltales med påfølgende initialer er talte. Tida med minst 3 Ninaer i hver klasse er altså forbi.
Her på bruket har vi de siste dagene altså diskutert navn. Opptil flere. Kloke folk har blitt involvert og vi har konferert, vurdert og forkastet etter ulike parametre. Vi endte til slutt opp med «friluftsheidi». Men som vanlig ble det innen det operert med lister som ble forkastet og fornyet over en lav sko.
Vi snakker altså om noe så enkelt og ubetydelig eller komplisert og viktig som navn på blogg. Siden undertegnede i mars startet å dele skrevne ord på internettet igjen, etter et par års pause, har det blitt ganske mange tusen ord. Og bloggingen foregikk under navnet heidisspace. Lettvint for gullfiskhukommelsen at instagram og blogg hadde samme navn, ikke sant?
Navnet friluftsheidi skal nå ta over. Jeg er meg, fortsatt Heidi på godt og vondt, og navnet gjenspeiler det. De aller fleste tankene jeg velger å formulere på blogg og nett blir bearbeidet i friluft. Altså inni mitt hode mens selve hodet befinner seg i friluft. Å stikke en tur ut, gå en runde i skogen eller på åkeren, gir hodet rom til å virke. Og er jeg ikke i en forfatning som egner seg til uteliv, ja da tenker jeg på tur. Leser om det, planlegger eller ser på bilder fra tidligere ekspedisjoner. Og så blir det ofte noe skriverier.
Riktignok kan skriveriene på bloggen gjerne handle om tur. Men like ofte, kanksje oftere, er innleggene kun klekket ut på tur. Og handler om noe helt annet. Om livet. Mitt liv. Slik det er og slik det ble. Noen ganger om hvordan det var og hvordan jeg håper at det skal bli. Kanskje skriver jeg om andres liv også. Mulig det blir en form for sladder da, vi får se.
Og hvis ingen gidder å lese røret mitt så tar jeg det uansett som ren terapi, som ei som kjenner meg godt sa. Som heidisspace har båret preg av og som også vil skinne gjennom på friluftsheidi så er livssituasjonen min relativt ny og annerledes enn den har vært. Og selv om min verden har befunnet seg på bærtur i 7 måneder nå, så må det fortsatt bearbeides. Mye bloggmateriale med andre ord.
Om resultatet blir leserverdig er opp til den som klikker inn og leser. For meg er det i alle fall sånn at friluft rydder i det mentale rotet, det inspirerer og trigger. Jeg leste akkurat at å sitte helt rolig i skogen og bare nyte er like bra for den mentale helsen som å ta en joggetur i naturen. Slik er det for meg. Dermed er jeg friluftsheidi, i alle fall på blogg. Les, kommenter og del om du vil. Eller la være om det passer best. Gamle innlegg fra heidisspace ligger kronologisk. Jeg har en ambisjon om å kategorisere etter hvert.
Og skulle det være noen som helst tvil: det dreier seg altså hverken om navn på barn eller barnebarn. Trur eg. Kun blogg!
