Hurra hei og hopp!

Jeg er så glad i dag!

Time hos kreftlegen er rimelig spennende innimellom. Denne gangen var det telefontime. Innimellom alt opplegget her på rehab’en. Jeg benket meg på rommet, prøvde å lese bok og ventet i spenning. Det er aldri godt å vite når oppringinga kommer.

Telefonen kom bare en halvtime på overtid og alt ble fryd og gammen!

Dette betyr mye! Det betyr at skuldrene kan senkes ei god stund framover. Fokuset kan innstilles på å få kroppen opp og gå igjen. I alle fall noe og til en viss grad. MS-kroppen kan få både oppmerksomhet og utfordringer. I adrenalinrusen etter den beskjeden så satte jeg ny rekord i gangtest hos fysioterapeuten her. Hun hang på med pulsmåler og oksygenmåler. Og hadde ikke opplevd noen som gikk hverken så fort eller langt på den tilmålte tida noen gang, sa a. Barneskirenn!

Det betyr også at jeg etter all sannsynlighet får gjennomført dette rehabiliteringsoppholdet fullt ut. Uten avbrudd og med fullt fokus! Det er SÅÅÅ bra!

Og det betyr at det fint går an å planlegge for litt mer enn ei uke om gangen framover. Det er også ganske ålreit! Og i skrivende stund fikk jeg akkurat en overraskende og positiv beskjed til, så denne dagen kan ikke sies å være noe annet enn god.

Så i dag har jeg gått rundt med et salig glis rundt munnen siden klokka var 10.30…. Hurra hei og hopp, jeg er så glad i dag 😊

Morgenen var gullkantet – og det ble jammen resten av dagen også! En liten morgentur på balkongen sammen med renholderen måtte dokumenteres.

 

6 kommentarer

Siste innlegg