Hell i uhell.

Er det mulig, liksom!?! Ikke nok med at høyrebeinet er delvis satt ut av spill grunnet funksjonsnedsettelse på grunn av multippel sklerose, et korsbånd i kneet som er kronisk «uleget» og at det samme beinet er kreftoperert både oppe og nede – neida!!! Nå er foten både blågrønn, stiv og hoven av «leirskade» type overtråkk også. Og jeg klager!

Men kjapp til å google behandling og opptrening var jeg da uhellet var ute. Erfaring tilsier at syting og klaging ikke virker. Nedising og slikt var uaktuelt der og da. Det er ingen som skal sove ute i hengekøye i oktober som tenker at det er en god ide å KJØLE NED beina, eller beinet, før leggetid. Ergometersykkel med «overdrevet» bevegelse i ankel, derimot, ble anbefalt i opptreninga. Aha, tenkte jeg. Her så jeg muligheter. Så i går var jeg på sykkeltur. Om ergometersykkel anbefales, så kan vel trehjuling også fungere!?! Det gjorde det.

I dag sto styrketrening på planen. Litt spent, i og med at det gjerne gjør vondt både å få på seg støttestrømpe og sko, må jeg innrømme at jeg var. Jeg fikk gjennomført. Litt nøyere med utførelse og litt lavere tempo. Jeg måtte allikevel innse at det var litt vondt ja.

Men jeg hadde jo lest at bruk av beinortose var anbefalt i opptrening. Og heldige meg har jo akkurat det fra før! Det er jo del av mitt faste ekstrautstyr som ms-er! Så i dag har jeg tatt i bruk beinortosen min, som jeg bare kaller for skinne, innendørs for aller første gang. Tidligere har jeg kun brukt den ute, spesielt i ulent terreng eller når jeg skal gå relativt langt.

Da den endelig kom på etter forsiktig lirking av vond fot, fungerte den aldeles strålende på ellipsemaskin også! Så dermed fikk jeg jammen gjort ei kondisjonsøkt. Beinet og skinna fungerte som bare det. Det var muligens verre med kondisen!

Så hell i uhell vil jeg kalle det. Jeg hadde jo både egnet sykkel og ortose tilgjengelig. En annen ting er jo at om jeg ikke hadde hatt ms, og dermed ikke alt det der ekstrautstyret, så hadde jeg muligens ikke skadet beinet i det hele tatt… Jaja, det får jeg aldri vite! Dermed kaller jeg det fortsatt: Hell i uhell!