«Time med forberedelse» står det i innkallinga. Det er den tida igjen. Tid for å fylle kroppen med radioaktive greier og ta noen «sexy bilder». Som småbrukeren sier. I alle fall bilder. Med radioaktiv kontrast og inn i trommelen. Med blodprøver på forhånd og estimerte 3-4 timer på nukleærmedisinsk avdeling så regner jeg med det blir full dag i dag.

Og forberedelsene startet allerede da jeg sto opp i går. Dette er nemlig en slik der avtale med både langt innkallingsbrev og ikke minst masse gule overstrekninger og understrekninger. Gjør sånn og sånn, ikke så der og  slik og husk det og det.

Gårsdagen gikk i grunn med til å ta det helt rolig. Ingen fysiske utskeielser sier brevet. Ikke bli andpusten og svett. Ingen frysing heller, takk. Og medisiner…sjekk hvilke du kan ta som vanlig og hvilke du må hoppe over.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag utgår både frokost og morgenkaffe. Fastende og med lavt blodsukker må det være. Så i dag består dietten så langt kun av lunkent vann. Uten smakstilsetninger.

Å ta blodprøver fastende og med bare sånn passe med væske innabords kan by på flere utfordringer. Årene i disse armene har en tendens til å klappe sammen og stritte imot selv om skrotten har fått mat. Så de på laben får nok hendene fulle med å finne årer som virker både til prøvene og til venekanylen. Forrige gang jeg skulle ta helt enkle blodprøver måtte de stikke fire eller fem ganger…

Jeg er klar. Jeg har ikke trent, ikke vært varm (en kunst egentlig i disse overgangsalderstider), ikke vært frossen, ikke spist, ikke drukket annet enn lunkent vann. Og sist men ikke minst: jeg har bukse uten metallglidelås!