Når det skal pyntes til advent og jul så gjelder det å finne igjen «den store kassen med julpynt», som Gjertrud Sand i The Julekalender hadde sin svare stri med en eller annen gang på 90-tallet.
Hjemme har jeg full kontroll! Sånn mer eller mindre. Det har både med å gjøre at de (i flertall ja) store kassene med julepynt har såpass størrelse at de vanskelig lar seg overse. Dessuten så står de på den samme plassen som de pleier der på kottet.
Verre er det på «hytta». Altså den jeg passer for avleggeren som er noen måneder i Kobe, Japan. I den leiligheta finnes det julepynt. Til og med adventsstjerne. Men hvor? Ja, si det. Det er det ingen som vet. Julepynt var ikke akkurat prioritert at skulle være lett tilgjengelig under sommerens flyttesjau.
Jeg hadde derimot satt meg fore å finne det igjen i ettermiddag. Først måtte jeg jo våge meg ned i kjelleren og til den riktige boden. Jeg husket jo ikke helt hvordan jeg gikk for å komme dit, men utstyrte meg med alle de nøklene jeg kunne finne og gjøv løs på prosjektet. Riktig kjeller og bod ble funnet. Og nøkkelen passet.
Boden er vel omkring to kvadratmeter. Og helt vilt stappa full! Tja. Det var i grunn bare å begynne å kikke i alle bager, esker, poser og kasser….i alle fall de jeg fikk tak i. Ingen julegreier! For å gjøre en lang historie med stønning, roting, løfting og dytting kort…det endte med en tennisracket og et eller annet ukjent i hodet, ei svett kjærring…og null julepynt. Ikke så mye som en nisse å se.
Med høl i huet og uforrettet sak ga jeg rett og slett opp. Det har jeg jo ikke for vane å gjøre, så det kostet jo litt. Men jeg kom bokstavelig talt til kort. Var for kort, rett og slett. Den eneste bagen jeg ikke fikk sett i var nemlig i øverste hylle, og der var det nok helt sikkert mulighet for å få flere ting i huet! Muligens også adventsstjerne og julepynt.
Men med høl i huet og helt bestemt på at stjerne, DET skulle opp, så ble det en tur på Jernia. Der hadde de stjerne, selv om ekspeditøren anbefalte, og fikk solgt, noe lysgreier til å ha inni som jeg syns lyser sånn passe dårlig. Det er mulig det er selve stjerna som stenger lyset inne også, altså.
Men stjerna er oppe. Og leiligheta, unnskyld «hytta» er jo såpass lita at jeg ser den jo godt selv om den lyser bare sånn passe.
Det ble «ei stjerne skinner i natt» og nå kan roen senke seg over denne «hytteturen» og jeg kan glede meg til morgendagens date 😉.
Og ja, jeg tror dagens «stjernekikking» blir min kalenderluke 4 😉




Ja, byboere med leiligheter med bod, de kjøper nytt stadig vekk. Vi lever under stadige stunder med flytte rundt på ting for å finne annet, komme til og likevel ikke finne det. Jeg orker ikke mer, kjøper bare ting igjen og igjen. Og kaster når jeg blir lei. Eller fortsetter å flytte rundt på ting 😀 I morgen blir en snabla bra dag 🙂
🙂
Kalenderluke 5, så klart. Fikk noe i huet og ble forvirret…(sier vi)🙈