Jeg har mange nasjonaliteter i grana mi. Før har jeg skrevet om William Wallace. Han er skotsk. Sammen med han henger det ei harpe fra Irland og en engel fra Polen. Det er pynt fra Tsjekkia og Estland, Latvia og Litauen. Og Sverige. Og så klart kuler fra oldemødre og bestemødre som det ikke er godt å si hvor kommer fra. Det er pynt fra barnehagebarn jeg har vært sammen med og gaver fra kolleger jeg har hatt. Det er arvegodt og avleggerens kreasjoner fra barnehagen. Og det er norske flagg.
I det hele tatt så er det en rimelig rikholdig og variert blanding på det treet. I år fremhever jeg det danske innslaget i grana. Der henger nemlig også et skjørt og delikat ornament laget av den danske papirkunstneren Karen Bit Vejle. Innkjøpt i København for mange år siden.
Og akkurat det gjelder jo, forståelig nok for den som leste første avsnitt, fryktelig mye av det som henger på treet mitt. Å handle med seg en eller annen pynt eller ting som kan henge på juletreet er nemlig en tradisjon. Selv om reisevirksomheten har begrenset seg noe de siste åra, så ble det da med en svenskdesignet fugl hjem fra Vadstena tidlig i høst. Gullfuglen har jeg hatt i mange år. Den fikk jeg anskaffet et år da jeg hadde fuglereir i juletreet:
Nå henger den på den grønne gren for 2024-utgaven av kortreist gran manglet reir (!) Ellers ser det meste ganske så likt ut.
Men nå er det altså oppe. Mitt «minnetre» fra litt sånn der rundtomkring. Treet er i alle fall kortreist, «ikkereist» egentlig og fra egen juletreproduksjon, selv om en del av pynten har reist litt lenger.