Ferdig fotografert for denne gangen. Så i kveld skal jeg ut og gå tur uten refleks. Være litt gæern og leve livet på en knivsegg liksom. For jeg regner med at dagens dose radioaktivitet holder meg selvlysende så det kan bli litt moro langs landeveien her…eller kanskje ikke? Men det hadde vært gøy da, ikke sant?

Det beste av alt er at det ikke er så farlig som det høres ut: Nukleærmedisin. Avleggeren studerer blant annet noe som dreier seg om «nuclear weapons». Så assosiasjonen om bomber og selvlysende greier dukker helt naturlig opp. Da er det greit å vite av tidligere og dagens erfaring at det verste med hele greia egentlig er å vente.

Vente mellom blodprøver og isett av venekanyle. Vente med venekanyle i armen som må være strak fordi kanylen ikke kommer lenger inn grunnet årer som er sånn bortimot «oppbrukt». Vente helt til det er klart for innføring av kontrast. Vente i en time og litt til mens radioaktiviteten sprøytes inn i åra og får spredd seg sakte men sikkert rundt i skrotten. Uten å lese bok eller noe som helst annet som kan få tida til å gå. Da skulle jeg virkelig ønske jeg var bedre til å sove enn jeg er…Vente på min tur i trommelen. Og vente etter at hele prosedyren er ferdig for å se om bildene ble bra nok til å lese noe ut av.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter snaut fire timer var jeg endelig ferdig med å vente og da hadde jeg tenkt på kaffe såpass lenge og hardt at da ble det ei balje Narvesen-kaffe før snuta vendte hjemover. Og en banan til frokost og lunsj, sånn i 13.30-tida.

Forhåpentligvis er det et halvt år til neste besøk på nukleærmedisinsk avdeling. «Vanlig» ct kommer oftere enn som så, om bare noen dager faktisk, men det er i grunn en fryktelig enkel affære i forhold.

Og ble bildene fine? Jada, de ble i alle fall leselige. God bildekvalitet. Jeg er god til å ligge rolig, serru. I alle fall når jeg er stroppet fast med borrelås både rundt bein og overkropp. Litt sånn krimserie-aktig. «Du detter vel ikke ned nå», sa dama som stroppet meg fast. Moro hu!

Så dermed fikk jeg gjort alt jeg skulle i dag. Stort sett liggende og sittende. Og da er det bare å vente på resultatet. Akkurat nå venter jeg liggende igjen. På sofaen😉