Innimellom oppdager jeg at jeg er iført noe som, når jeg først tenker etter, er ganske utrolig. Ganske mentalt forstyrret antrekk, egentlig. I dag tidlig ble det sånn. Etter ei sommernatt i skogen, der lue og ull faktisk var helt på sin plass nedi soveposen var det klart for morgenkaffe i sola. Og en av de fordelaktige bivirkningene ved å like seg til skogs der det er fint lite andre, er at antrekk er helt uvesentlig. Når det gjelder turantrekk så slår praktisk pent i samtlige tilfeller, men av og til oppdager jeg at praktisk kan se ganske, la oss si morsomt ut.
Da kan undertegnede altså fort sitte og nyte morgenkaffe og sol iført fjellsko og ullsokker, ullstillongs av type wannabe-shorts, ullbh og solbriller. Sola varmer i det minste heldigvis. Kombinert med hengekøyehår og ikkeakkuratsåbruniårheller er denne kombinasjonen uslåelig. Til og med småfuggelen var tyst.
PS! Om en eller annen produsent av ullundertøy for damer vennligst kunne lage noe som IKKE er lilla eller rosa og sende meg snarest, så blir jeg enda blidere!
