I dag er det 13.dag jul. Eller 6. januar om du vil. Ellers er det torsdag. Et fakta som i grunn ikke har noe som helst med saken å gjøre.

På tv2 spør de om du irriterer deg over at naboen har julepynten oppe enda…. FOR et håpløst spørsmål, tv2. Den som har både tid, overskudd og ikke minst interesse av å irritere seg over slikt kan bare gjøre det for min del. Men jeg vil ha meg frabedt å høre noen akke seg over det. Meningsløst, vil jeg påstå.

Men altså: skal julepynten ut 2. juledag, 1.nyttårsdag, 6. januar, altså i dag, eller 20. dag jul? Tv2 hevder å ha fasiten. Ifølge dem rydder de fleste vekk julepynten når det nye året begynner. 6.januar er Helligtrekongersdag ifølge gammel kristentradisjon og fortsatt helligdag lengre sørover i Europa så vidt jeg vet. Tradisjonelt så skal visst jula «kastes ut» senest da, mener noen. Omtrent akkurat samtidig som de regnet at de tre vise menn ankom Betlehem.

I middelalderen mente de at julefreden skulle vare til 13. januar. 20.dag jul. Det var visst vanlig å reise rundt på gårdene og «feie jula ut» 20.juledag. Dermed har det vært vanlig for mange å beholde julepynten til da.

Her i huset står fortsatt juletreet på sin faste plass i stua. Stjernene henger i vinduet og det skimtes både nisser og engler rundt omkring. Dagens middag ble inntatt på juleserviset. Ingen av delene kommer til å forsvinne ut i dag. Om de blir der til 20.dag er usikkert. Jeg har nemlig tradisjon med å «kaste ut jula» når det passer meg. Altså når jeg har tid og energi til det. Det har sjelden vært rett etter nyttår. Småbrukeren nekter å ta ut juletreet allerede da. Så mye jobb som det er å få den digre grana på fot og inn gjennom små dører og trange ganger så får det jaggu meg stå der litt lenger, mener han. Og det kommer jo ikke i hus før tidligst 22. desember. Så jeg har i grunn full forståelse for hva han mener. Men jeg skjønner også at de som pyntet hus og satte inn tre omkring første søndag i advent, er fornøyd og klare for å strippe stua allerede 1. januar eller før.

Jeg har nå lest hele innlegget hos tv2. Der kan jeg til og med stemme over når jeg syns det er riktig å rydde ut jula. Det akter jeg ikke å gjøre. Like lite som at jeg blandet meg opp i noe statistikk om når det var «riktig» å pynte juletreet FØR jul.

Og fasiten som tv2 lovte? Den kommer de heldigvis ikke med. Det skulle bare mangle. Jeg gjør som jeg vil og det regner jeg vel egentlig med at de fleste andre gjør også. Jula her i huset varer nok ikke helt til påske, men så lenge katta ikke har pyntet av juletreet fullstendig så får det stå i fred et par dager til i alle fall.

Jeg regner med det forsvinner en gang før påske…

Dagens adventskalendergave kom i form av et foto med gode minner. Minner om en fjelltur med avleggeren. Og ikke minst minner som ligger i langtidshukommelsen.

På nett har jeg sett familier og andre som gjenskaper fotografering fra egen barndom. De lager tilsvarende bilde, med samme type bekledning likt ansiktsutrykk, og samme oppstilling som de gjorde i nittenpilogbue og noe.

Disse bildene er ikke bevisste gjenskapelser. Det er samme motiv, men ikke samme antrekk. Og de er tatt med nesten nøyaktig 22 år i mellom 😊

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

I dag har jeg hatt en fin dag ute i sola. Her på bruket selger vi juletrær. To utsalg på torvet, to forskjellige torv da, har i helga blitt supplert med åpen dag i juletrefeltet her på småbruket. Det vil si at alle som vil kan komme og hogge sitt eget tre, koke seg kaffe ved bålet og kose seg som de vil. Vi har hatt besøk av mange. Både barnefamilier og andre. Noen har funnet seg både ett og to og tre og fire trær. Andre har funnet et stort til stua og et bittelite til barnerommet. En dro avgårde med fire meter gran på taket og andre nøyer seg med et par meter grønt til stua. Alle har valgt og hogget selv.

Og vi som passer butikken kunne ikke hatt det bedre. Sol fra skyfri himmel, vindstille, ikke kaldt, litt snø på bakken og snøfrie trær. Forholdene for juletrehogst har vært perfekte hele helga. Tidligere år har vi slitt med alt fra holke og gjørme til hauger og lass med snø og bitende kulde. I år har alt vært perfekt. Og da ligger det også an til rekordmange kortreiste julegraner i stuene rundt omkring denne jula. Veldig artig for de som planter, gjødsler, klipper og passer julegraner hele året.

Mitt eget ble hogget tidligere denne uka og står og venter på videre ferd i vedskålen. Det skal inn i gangen i morgen og vider inn på stuegolvet i overimorgen. Spørsmålet er om vi skal borre hull i golvet eller taket for å få plass. Som vanlig faller jeg for et som er i største laget for takhøyden i dette gamle huset.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Og rekord eller ei. Når grana er i hus blir det jul uansett.

Klokka 15 har sola gått ned og juletrehogginga stenges for dagen.

Kortreist juletre som venter på jula et tidligere år.

Deler dette innlegget fra denne dagen i fjor. Katta er fremdeles i hus, eneste forskjellen fra i fjor er at han er relativt mye større og at julevasken ikke engang er påtenkt enda…Så dermed hersker harmoni og fred og fordragelighet. I alle fall vedrørende julevask. I for derimot:

Her i huset er vi helt tydelig ikke helt på linje når det gjelder vurdering av når det bør og skal vaskes. I alle fall ikke julevask.

Jeg hadde egentlig bestemt, uten demokratisk medvirkning av noen andre, at julevask var overflødig. Småbrukeren hadde ingen innsigelser så vidt meg bekjent. Såre fornøyd med beslutningen begge to og helt inneforstått at vi begge prioriterer andre ting.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så da tok jeg støvsugeren en lett runde, rett og slett for at husets levende mopp hadde dratt fram uidentifiserbart materiale fra husets mørke kroker i hele høst.

Så skulle jeg bare ta en dusj etter anstrengelsen. Moppen, les katta, syns tydeligvis julevask er viktig og at min variant var noe mangelfull og tok saken i egne hender – øhhh, poter!

Ca 7 minutter etter støvsugerstuntet så stuegolvet slik ut:

Hovedmistenkt, og direkte dømt uten rettergang ses litt til venste på bildet. Planta var i utgangspunktet ikke så pen, men overraskende nok, og selvfølgelig, hadde den da i alle fall vann i potta si. På bildet sees vann, jord, planterester og potteskår i god miks. Siden den mistenkte sørget for å lage møkkpotespor over hele stua, inkludert under sofa, stuebord og på veggen bak gardina, så ble en relativt omfattende vask også nødvendig.

Da den lille firbente tydeligvis er så opptatt av at julevasken SKAL tas, fikk han seg en tur under springen sjøl også. Så da kan det meldes om at julevask er tatt av både stuegolv, kattepoter og deler av vegg. OG jeg har støvsugd bestikkskuffen! Nå får det pokker meg holde! Katta kan mene hva den vil, heretter inndras oppholdstillatelsen hvis han insisterer på mer grønnsåpe!

Nyvasket pote til jul…

Her i huset har vi en hovedleverandør av underholdning. En på 4,7 kilo. Hverken småbrukeren eller undertegnede med andre ord. Imidlertid han her:

På bildet relativt tam og greit poserende for fotografen. Et godt øyeblikk. Underholdning, altså. Innimellom. Innimellom all frustrasjon. I fjor drev han sånn:

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Hater når det skjer!

Og sånn:

Vi krangler om julevasken.

Desember er ennå ung. Og julepynt og juletre har enda ikke dukket opp. Fortsettelse følger. Garantert.

Enkelte her i huset er ikke akkurat fan av kuldegrader og snø. Det betyr at turer utendørs er av det lynraske slaget. Helst helt fraværende tror jeg. Det fører til behov for beskyttelse av diverse møblement, samt for all del ikke å glemme igjen noe som helst som kan mistenkes å være spiselig på kjøkkenbenken. Blant annet.

For øvrig er den nye leken «finn katta». Den likner veldig på «Finn Willy»-bøkene, for de av dere som kjenner til dem. Kjedsomhet fører til oppfinnsomhet.

Jeg fant’n i dag. Ikke Willy. Katta. Yoda. Jeg er bare glad til at han lå rolig noen minutter sammenhengende!

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Hvor har katta gjort av seg nå tro?

De som kaller det adventskalender blir krenket av de som sier julekalender. Når «adventskalenderfolket» påpeker at det heter akkurat det, fordi det faktisk er i advent vi har den, ja da blir julekalenderfolket krenket.

De som sitter oppe natt til 1.desember og pakker inn 72 kalendergaver til alle de tre håpefulle blir krenket om noen stiller spørsmålstegn om hvorfor de gjør det. Hvorfor de gidder? Og de som ikke gjør det blir krenket hvis noen påpeker at legokalender er for de late. Og sjokoladekalender er både politisk ukorrekt og kun for de fullstendig håpløse. De som havner i båsen for «misunnelige fordi de ikke har noen å lage kalender til», ja de blir rett og slett krenket av kalenderhysteri generelt. Det er helt sikkert mulig å fylle 24 luker med ulike folk som er krenka eller provosert kun av konseptet kalender.

Det er en smule tankevekkende og vittig å bevege seg rundt på sosiale medier om dagen. I alle fall for oss som er gamle nok til å akseptere at ting må gjøres sjøl og så faktisk gjøre det som en klok kvinne jeg kjenner nettopp har sagt og skrevet. (Takk, Mette.) Vi som opptil flere ganger har laget kalender til oss sjøl, med andre ord.

Jeg kjenner jeg har funnet et konsept som passer meg ypperlig. Et kalenderkonsept altså. Jeg var tidlig ute med pakkekalender. Allerede i 2001, tipper jeg. Da var avleggeren 2 ½ og pakkekalender var lett. Det var ganske enkelt i mange år faktisk. Relativt rimelig også. Klistremerker, hårstrikker, sjokoladehjerter og annet småtteri slo an som bare det. I flere år. Dessuten så er det i dette tilfellet snakk om kun en avlegger. Det forenkler også konseptet. Og gjør innføring av denne typen tradisjoner noe mer fleksibel og overkommelig.

Så kom tenåra og konseptet kalender ble en smule mer utfordrende. Det gikk i noen år fortsatt an å lure inn en og annen kul blyant eller noe annet festlig, for ikke å snakke om nyttigheter som ullsokker og undertøy. Men dyrere og dyrere ble det. Avleggeren ante utgangen på greia og var kjapt ute med å foreslå felles kalender. Hun fikk nok en følelse av at hele kalenderkonseptet fort kunne gå av moten og bli avlyst hvis hun ikke fant på noe som motiverte mora litt. Og pakker motiverer denne mora. Annenhver dag pakker jeg inn en overraskelse til henne. Og annenhver dag pakker hun inn en til meg. Konseptet er såpass motiverende at det fortsatt gjelder.

En påminning fra avleggeren tidlig i høst førte til at pakkekalenderen fortsatt lever. Avleggeren har nå samboer og bor 13 mil herfra… jeg skrev for mange år siden at jeg sikkert kommer til å holde på med de pakkene til hun er 40. Med det jeg vet i dag så tipper jeg at jeg hadde rett. Jeg kan forresten trøste alle som sliter med å tenke ut pakkeinnhold til tenåringene med at det faktisk blir myyye enklere igjen da avleggerne blir eldre. Det er utrolig hvor mye småtteri de trenger når de skal stifte eget bo…

I 2017 oppdaget jeg konseptet ølkalender. Og kjøpte en. Til meg selv fra meg selv. Det var en spennende reise. Såpass spennende at småbrukeren i løpet av de siste årene har invitert seg selv inn i kalenderen. Så dermed er det ølpakke fra ham til meg annenhver dag og fra meg til ham annenhver dag. Hele desember.

At det så vidt jeg vet også finnes akevittkalender for eksempel, tenker jeg at han ikke har godt av å vite noe om.

Her har jeg altså klart å innføre ikke mindre enn to kalendertradisjoner, som med tid og stunder har inntatt en form som kommer meg sjøl til gode. En vinneroppskrift, vil jeg påstå. Hvis noen føler seg krenket av det så er det kjett for vedkommende. Hvis ikke, bare vær en bevisst kalenderdirigent. For deg selv. I betydningen tenk deg om før du innfører tradisjoner, også når det gjelder kalendere. Innfør kun tradisjoner du har lyst til å fortsette med. Også kalendertradisjoner. Spesielt de av typen adventskalender…ja for jeg mener de heter det. Advent er nå. Jula starter den 24.

PS: Et år kjøpte jeg legokalender i januar, til halv pris, og brukte den neste jul. Håper ikke avleggeren blir krenka av den innrømmelsen…

Striskjorta og havrelefsa og slikt er dagens tema.

Rett som det er så har jeg hørt folk si at «det er så godt å komme i gjenge igjen», «striskjorta og havrelefsa» og så videre. Utsagnet kommer etter ferier eller langhelger der folk har levd livets glade dager, tatt en dans på roser, eller rett og slett gjort det helt motsatte av det de gjør en vanlig hverdag. Det betyr at folk setter pris på å returnere til hverdagen.

Jeg har alltid og hardnakket motsatt meg dette utsagnet. Ikke hverdagen i seg sjøl, altså. Det æ’kke no’ gæernt med den. Men jeg syns som regel det er skikkelig hardt og brutalt å gå tilbake til vanlig hverdag etter utskeielser. Jeg liker ikke å avslutte moroa, for å si det sånn. Og vil nesten alltid fortsette dansen på roser, hotelloppholdet eller turen. Vanligvis.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Akkurat i dag er jeg litt i tvil. Helgas utskeielser var ikke så lange, men veldig hyggelige. Og litt slitsomme. Det må innrømmes. Så i dag roer jeg nøtta, prøver å få kroppen i noenlunde normal stand ved hjelp av litt trening, og tilbringer tid helt alene for meg sjøl. Hverdag. Striskjorte og havrelefse. Katta er i nærheten da, om det skulle være behov. Dessuten har jeg snakket med et par stykker på trening samt min personlige it-ekspert. Det er akkurat så sosial som jeg kommer til å være i dag.

Sånn må det være for et annenhver-dag-menneske som meg. Sosialt samvær, bilkjøring, tur, svømming, felles måltider og barbesøk må etterfølges av hverdager. En hverdag som preges av restitusjon av både kropp og sjel. Jeg samler sammen restene.

Kall det striskjorta og havrelefsa om du vil. Eller dagen derpå…

Det ble både tid for fjelltur, mat, drikke, kaffe, bading og enda litt til før 3 av 9 ble sendt med toget og friluftsheidi dro hjem til striskjorta og havrelefsa.

I kveld feirer vi gullbryllup. Sånt noe skulle det vært medalje for, vettu. Altså 50 års bryllupsdag. Ikke nødvendigvis feiringa.

Hipp hurra og gratulerer med dagen, mamma. I dag fyller mammaen min rundt år. Jeg har hatt klokketro på at det blir kake i hele dag. Og jeg fikk selvfølgelig rett.

Jeg er sammen med veldig unge mennesker på jobb. Akkurat for tida er de aller fleste jeg henger med der under 6 år. Før helga snakket vi om hva vi skulle gjøre i helga. Det var ingen som skulle på fisketur, men samtlige skulle spise lørdagsgodt. Mye felles for oss alle der også.

Jeg for min del kunne fortelle forsamlingen at jeg skulle i bursdag til mammaen min. Det er alltid interessant å snakke om alder og tall med disse unge menneskene.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Så da spurte jeg: «Hvor mange år tror dere mammaen min blir da?»

Vi var enige om at hun ikke var 5 år. Det gikk jo ikke an. Klientellet var tross alt ikke to år lenger, så en liten smule logikk måtte det gå an å bruke. “Hun er sikkert 1000 år”, foreslo en. Og lo litt. Nyervervet logikk tilsa nok at det forslaget også var noe på vidda.

Etter litt snakk fram og tilbake ble vi enige om at vi måtte sette sammen et 7-tall og et til. Så gratulerer med 70-årsdagen mamma! Det er heldigvis ikke Metusalem som skal feires!

(Ps: skal hilse fra en kollega som syns du var fryktelig ung. Men sånn er det vel når man ser ut som 12 år på bryllupsdagen 😉)