Jeg innser at denne bloggen ofte blir en sånn «jeg har lest dette på nett og da reagerte jeg sånn»-blogg. Jeg henger meg jo stadig opp i et eller annet. Når sant skal sies så er det jeg leser på nettaviser og ellers relativt ofte inspirasjon for et eller annet innlegg av den typen. Mer eller mindre engasjert. I dag igjen….

I dag leste jeg nemlig på dagbladet.no en kronikk der det ble reagert på norske hotellers gjennomføring av frokostservering i coronaens tid. Vi snakker da buffet or not buffet. Smittervern og ferie fra akkurat det. Frokostbuffeten som for veldig mange er noe av det viktigste med hotelloppholdet og må jeg innrømme, ofte noe man ser fram til med spenning og glede. Og helst bør man være skrubbsulten.

Undertegnede har nok et litt mer anstrengt forhold til buffet enn mange. Jeg liker å få servert mat ved bordet og jeg er ikke så glad i biff med rødvinssaus og reker og majones på samme tallerken… Ikke karamellpudding med gele og vaniljesaus med sjokoladeis og marsipankake i ei røre heller. Så får jeg velge så blir det a la carte. Tror magen min er enig også. 

Fenomenet frokostbuffet, altså. Den ene brødskiva med ost eller de to knekkebrødene med skinke vi vanligvis mer eller mindre velvillig dytter i oss hjemme blir som smuler å regne. Vi velger litt av alt, gjerne både bacon og reker og når vi egentlig er mette kommer vi på at det hadde jaggu vært godt med en vaffel eller en sjokoladekakebit. Bare for å avslutte med noe søtt, liksom.

Kronikken beskriver hotellbuffeen i corona-tida som en helt vanlig frokostbuffet. Vi står oppå hverandre i kø og måker til oss eggerøre og skinkepålegg med samme bestikk som både bestemora før oss i køa og småbarnsfamilien etter oss. Atsjo. Den som gidder spruter på seg litt antibac før runden i buffeen. Den som ikke gidder…den slipper.

Da er det jammen ganske ålreit å oppleve steder som har tatt dugnaden på alvor. Tidligere i sommer, i månedskiftet juni-juli, prøvde jusstudenten og jeg en variant. Brød og pålegg servert ved bordet og varmretter etter bestilling og peking over disk. Godt gjennomført om enn litt kjedelig. Problemet var kundene, de som tok det brukte juiceglasset sitt og dyttet det mot automaten for å få mer for andre og tredje gang. Her hadde nok hotellet glemt at ikke alle har med seg hodet.

Men så kom sommerens andre hotellopphold med frokost. Her måtte vi bestille tid. De ville vite når vi kom så det ikke ble folkeansamlinger og kanskje for å lettere spore smitte. Hva vet jeg. Brød og enkelt pålegg ble servert ved bordet og varmretter kunne bestilles fra servitør ved bord og kom servert ferskt og godt i store porsjoner rett fra kjøkkenet. Og det var buffet. En buffet der pålegg, frukt, grønnsaker og alt var pakket i porsjoner og individuelt dekket med plast. Du forsynte deg selv, med det du ville ha og trengte ikke være redd for at noen nøs på maten. Plasten måtte vi plukke av sjøl, det klarte vi fint og så håper vi kildesorteringa er oppegående. Enmetersoppmerking fantes overalt og kaffekøa ble dermed både lang og luftig. Men vi trengte jo ikke stå der lenger enn vanlig.

Kjære dere på Pellestova, som hadde denne meget delikate og gode løsningen: hold gjerne på den når coronaen er under kontroll også. Når utvalget er så godt og maten så frisk så frister dette mye mer enn en helt vanlig frokostbuffet for meg i alle fall. Da slipper jeg å si som han jeg kjenner: «faen, få en buffet da…!» Han er nok heller ikke så glad i konseptet.

Tallenes tale skulle være ganske tydelig. Ikke vanskelig å forstå i det hele tatt. 18 millioner mennesker som deg og meg er til nå smittet av covid19. 700 000 er døde. Sjuhundretusen! WHO advarer i dag om at pandemien kanskje aldri kommer under kontroll.

I Norge ligger 14 personer på sykehus med covid19. Det er 11 fler enn før helga. Vi får igjen daglige oppdateringer i media om antall smittede og innlagte. Moss og Hurtigruta har vært i vinden av alle de gale årsakene de siste dagene. Vi har vært der før. 

Folk skriker om at regjeringen må ta ansvar og grep. De skriker om hvem som har skylda og hva som er gjort feil. Var det de som bar seg mest når landet var stengt også?

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

I vår stengte myndighetene ned landet vårt. De stengte skoler og barnehager, folk jobbet hjemmefra og tok beina fatt i stedet for trikken. Vi drakk øl i stua hjemme for puben var stengt. Vi trente på egenhånd i mangel på åpent treningsstudio. Eller vi lot være. Vi reiste på butikken så sjelden som mulig og vi traff ikke folk generelt. Myndighetene skremte oss til handling. Jeg tror den skremminga måtte til.

Vi har visst kommet over redselen. I alle fall noen av oss. Det høres ut som mange gir f…. Vi hører om køkultur som ikke ligner grisen og vi ser det når vi våger oss ut. Det er ikke kø for å vaske henda ved vasken på dagligvarebutikken lenger, for å si det sånn. Undertegnede er muligens mer skeptisk enn noen gang. Til mine nærmeste har jeg sagt: Nå må vi være enda nøyere enn vi var i mars og april. 

Hva om vi tar litt personlig ansvar her alle sammen? Hold deg hjemme om du har symptomer. Vask henda. Hold avstand. Oppsøk IKKE folkemengder. Praktiser avstand også når du står i kø. Ta hensyn. Og ta ansvar! Det er ingen menneskerett  å reise langt avgårde som vanlig. Det er ingen menneskerett å stime rundt på kjøpesenter. De fleste har tak over hodet hjemme og nok klær og dupeditter i skapet. Det er ingen menneskerett å handle mat 8 ganger i uka fordi du ikke gidder planlegge. Det er ingen menneskerett å ta tømmerrenna i fornøyelsesparken hver sommer. 

Rekk opp hånda hvis du ikke har vær i Loen eller Geiranger i sommer. Denne, eller i alle fall liknende overskrift, leste jeg her om dagen. Jeg rekker opp hånda. Har ikke vært i Lofoten heller. Men jeg er dessverre av dem som har måttet belemre helsevesenet med mitt nærvær to ganger siden pandemien traff landet. 2 ganger på 4 måneder. Etter 20 år uten… Det er vel tidenes dårlige timing.

Etter den siste gangen har jeg tenkt på dere som jobber i dette vesenet. Helsevesenet. Som er ganske unikt i dette landet vårt. Systemet er godt. Men de som jobber på golvet i systemet er de som virkelig fortjener heder og ære. Siden undertegnede på grunn av tilstanden hadde feber ved innleggelse for halvannen uke siden, måtte smittevernhensyn og covid19-test tas. Det førte til en hel haug med ekstraarbeid for sykepleiere og leger på akutten. På med gule forklær, munnbind, hansker, skotrekk, you name it. Trengte de mer utsyr var alternativet enten å ta av seg alt, desinfisere seg, hente utstyr, desinfisere seg igjen og på igjen med nytt utstyr. Disse folka var drevne, for de valgte alternativ 2: ringe fra rommet og få utstyret levert i døra. Noe tungvint og arbeidskrevende, vil jeg påstå. Det ble rimelig mye enklere for både dem og meg etter at covid19-testen viste seg negativ, for å si det sånn.

Men altså: kan vi ikke gjøre en liten innsats hver og en av oss slik at vi letter jobben litt for disse heltene i hvite klær framover? Ha litt kondis med smitteatferden din, rett og slett! Vask henda, hold deg hjemme om du er sjuk, hold avstand og tenk deg godt om før du oppsøker steder det er mye folk. DIN innsats teller! DU og dine VALG er viktig!

• At alle skolebarn og barnehagebarn kan gå tilbake til klasserom og barnehageavdelinger etter sommeren
• At alle kronisk syke barn kan få begynne på skole og barnehage igjen i løpet av året
• At alle risikoutsatte kan gå på butikken og handle uten å frykte at det går gæli
• At alle studenter får undervisningen de forventer
• At alle som vil får lov til å besøke bestemor på sykehjemmet
• At alle som havner på sykehus kan få besøk av nære og kjære
• At alle nyfødte og mammaene og pappaene deres får hilse på familie og venner 
• At alle som trenger det skal få en klem igjen
• At alle som har bursdag kan feire med kake, nære og kjære
• At alle sykepleiere, hjelpepleiere, leger og andre som har jobbet døgnet rundt for oss alle i hele vår får de fridagene de har så sårt behov for
• At ingen av dem trenger å rushe tilbake på jobb midt i ferien sin
• At alle vasker hender. Skikkelig!
• At de som bare MÅ reise til utlandet nå, som Espen N. sier: har tungtveiende grunner.

Jeg håper vi ikke rykker tilbake til start og at alle hverdagsheltene som har stått på gjennom nedstenging og inngripende tiltak ikke har gjort det til ingen nytte.

Jeg håper!

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

The weather strikes back!

I dag føler jeg ekstra med dere! Vi sørpå våknet i dag tidlig til årets og vinterens første og eneste snøstorm. Ja, dere vet, sånn vær som dere har hatt siden oktober. Eller muligens september. Hva vet jeg? Eller i alle fall nesten sånn vær. Til og med vi litt skranglete av oss klarer nok å måke oss ut etter hvert. Eller bare vente et par timer til det har smeltet av seg selv. D’ække verre enn det. 

Men bær over med oss, kjære nordlendinger. Ord som ekstremvarsel, snøsjokk, farevarsel og liknende vil nok dominere nyhetsbildet ut dagen. Vi blir så lett revet med her sør. 

Det positive er vel at vi i alle fall kan stå sammen om å slippe plenklipping og luking akkurat i dag. Hellidagsfred og slikt, vettu. Vi er jo alle opptatt av solidaritet for tida!

Stryk det som ikke passer

Det første steget på vei nedover er når du begynner å drikke når du er hjemme alene, har jeg hørt en gang. Jeg har lenge syns et glass vin foran peisen eller i solnedgangen på terrassen er helt gull, jeg egentlig. Uansett selskap eller ikke. Enda en bekreftelse på hvor dette går ? Mohahaha!

Så kom korona og vinkveld og utepils i heimen ble enda vanligere for hvermannsen. Jeg har hele to ganger drukket vin på videochat de siste par ukene. Det funker som f… og siden dagsformen her mildt sagt er noe varierende så er dette noe jeg definitivt tenker å fortsette med. 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

En av de bra tingene som har kommet av korona, tenker jeg. Kan være riktig så trivelig og antrekket passer en mørbanket kropp: ullstillongs, joggebukse, pledd (sovepose om du har fått bord ute i april) og en kan ligge uten å få sjenkenekt. Slipper til og med å sminke seg. Det ordner filteret. Genialt.

Det norske folk driver med nasjonal dugnad for tida. Dugnad er jo et hedersord her på berget og i hverdagslivet er vi helt avhengige av denne dugnadsånden for å kunne ha den hverdagen vi vil og er vant til. Veldig mange lengter nå etter hverdagen slik vi kjenner den. Idrettshverdagen inkludert.

Idrett tar vanligvis masse plass i det norske dagliglivet. Mange bruker voldsomt mye tid på idretten. Jeg tenker ikke på Petter Northug eller Edvald Boasson Hagen nå.  Det er noen andre jeg har i tankene.

Ifølge forskning sitter vi mer og mer med rompa godt plantet i kontorstolen, bilsetet og sofaen. Veldig mange sliter med å oppnå de foreskrevne 30 minutter med fysisk aktivitet daglig. Så hvordan er det mulig at vi bruker så mye tid på idrett?

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Vi ser det på TV selvfølgelig. Vanligvis. Veldig mange elsker å se fotball på TV. Helst engelsk, så vidt jeg har skjønt. Men går det ikke noe engelsk fotball kan jo spansk, tysk eller italiensk duge. Enkelte takker nok nei til andre invitasjoner fordi det går en kamp på tv. Dedikerte disse. 

Tour de France ser vi normalt også på. De sykler jo i fryktelig mange timer hver dag i 3 uker. Det blir mye idrettstid på TV, det. At det ofte er de siste 30 sekundene som egentlig er spennende, er ikke så farlig. Og så er det jo mye fin natur å se på nedi der. På TV.

Og nå har det akkurat vært vinter. DA var det mye idrett å se på TV for oss nordmenn da. Hver eneste lørdag og søndag var TV-ruta fylt av timevis med langrenn, alpint og annen vintersport. Vi elsker å følge skiheltene våre rundt i verden. Aller best er det når det er OL eller VM, eller Tour de ski. Men helt vanlig verdenscup duger også. Ingenting er som å kjenne pulsøkningen fra sofaen eller godstolen når andre tar seg av svettinga. 

Skiskytterne har til og med begynt å ha konkurranser på helt vanlige ukedager. Så da kan vi se idrett på TV på en torsdag også. For en lykke!

Jeg er en av dem som syns det er stas å se idrettskonkurranser fra godstolen. Jeg ser masse idrett på TV. Og syns det er artig. Men det er noe som er enda mer stas. Foruten å være ute og i aktivitet sjøl, det kommer det mer om en annen gang. Det er nemlig alle de tusener rundt omkring i dette landet som LEGGER TIL RETTE for at barn og ungdom og voksne kan drive med den idretten de har lyst til. 

Vi har massevis av dedikerte voksne som enten har barn, barnebarn eller har hatt eller ikke har som legger ned timevis med arbeid i løpet av ei uke for at nettopp du eller dine unger kan reise til et anlegg eller et lag og drive aktivitet.

Det er han som stiller opp og sender søknad slik at idrettslaget får penger til å lage bane. Med lys så den kan brukes om kvelden, til og med. Og som i tillegg sørger for at snøen fjernes og bana holdes vedlike slik at det bare er for oss andre å møte opp og lekeJ

Det er hun som graver og bygger hoppbakke slik at de som ikke liker så godt å gå bortover men elsker å kjøre fort nedover OG kaste seg ut i løse lufta har et sted å øve seg. 

Det er han som er oppe sent og tidlig og kjører løypemaskin og snøscooter slik at skiløypa ligger klar når ungene skal ut og gå. Og når det er ferdig så snør det igjen og de må begynne på nytt. Og ikke å forglemme så har de jobbet hele sommeren med å planere skitrase og hogge småbusker som er i veien når løypa skal legges.

Det er de som alltid stiller med kaker og vafler når laget spør og som gjerne står i kiosken hele helger for å tilby slitne deltakere i alle aldre noe å spise og drikke i kampens hete. Mange timers arbeid er det for disse.

Og så er det treneren. Han eller hun som alltid møter opp litt før de andre og er igjen litt etterpå og er motivert og skal motivere andre til å gjøre en innsats, lære noe nytt og utvikle seg for seg selv og laget. Denne har jo også gjerne først gjennomført en vanlig arbeidsdag inkludert en normal morgen og ettermiddag med alt det innebærer av tidsklemme og uforutsette hendelser, akkurat som oss andre.  Enda så makter denne personen å være tilstede, møte den enkelte, ha planlagt gode øvelser og aktiviteter, snakke med alle som trenger det, passe på løse deler og innlemme de som kommer for seint på en god måte. 

Alle disse står på for at små og litt større skal få drive nettopp med idrett! Takk til deg som gjør denne jobben! Du er kjempeviktig! Jeg og familien har benyttet oss av både anlegg, skiløyper og trenere hver eneste uke. Vi er veldig glad for at nettopp du har gjort det mulig for oss!

Og kanskje noen av dem du måker snø for, bygger anlegg for, trener eller steker vafler til en dag havner i tv-ruta mi! Tenke seg til! Da blir det moro med idrett på tv, da! Jeg tror det er mange som gleder seg til å komme tilbake til den normale dugnadshverdagen!

Bilde: løpshavn.no

I dag er det 1.mai. Arbeidernes velfortjente frihetsdag og dagen da i alle fall tidligere generasjoner gikk i tog med paroler for sine kampsaker. Solidaritetens dag. I vår har vi prøvd ut denne solidariteten over store deler av verden. Også her i lille velferdsstaten Norge har solidariteten blitt skrudd opp til neste nivå. «Nasjonal dugnad» kalles det. 

Her i huset har vi tilpasset oss bra. Syns vi sjøl i alle fall. Så bra at en kanskje skulle tro vi bare gjorde nøyaktig som vi pleier. På mange områder er det helt riktig. Vi kan fortsette etter egne prinsipper. 

Men lista over endrede planer og avlyste opplevelser begynner jammen å bli lang.

I dag skulle jeg ha fått julegaven min. Altså jeg har fått den, men ikke løst den ut. Det skulle skje i dag. I skrivende stund skulle jeg sittet på et fly på vei til en byferie med kjæresten. I de 5 påfølgende dagene skulle vi ha levd det gode liv med hotell, restaurant, middelalderby og brostein i en vårlig storby i Europa. Kanskje neste mai, eller den etter der igjen.

Hva husstanden foreløpig kan skyte en hvit pil etter grunnet virus begynner å bli lang.

Jusstudenten har foreløpig inntatt jenterommet og tilværelsen som student i leilighet i storbyen er satt på vent. Et utall antall forelesninger, kurs, kollokvier og alt annet som skulle skjedd på universitetet er avlyst og eksamensforberedelsene foregår utelukkende på nett og på egenhånd. Karatetrening, treningssenter og løpetrening på Bislett er erstattet med hjemmetrening og joggeturer i frisk luft (fint!). Treningssamling med britisk topptrener ble ikke noe av og planlagt tur med kjæresten er avlyst. For ikke å snakke om samvær med venner, som studenter vanligvis er relativt opptatt av.

Småbrukeren har avlyst etterlengtet guttetur til storby i mellomeuropa. Nevnte tur med kjæresten, altså meg, er utsatt på ubestemt tid. Tidligere nevnte treningssamling med dattera er avlyst i tillegg til andre fritidsaktiviteter som’n skulle ha deltatt på. Besøk av far fra Sverige henger i en tynn tråd.

Hu sjøl fikk ikke vært på reunion med gode studievenner fra 1995. Sørgelig. Jobben har vært stengt. Hytteturene til diverse DNT-hytter i nærheten har vært uaktuelle. Konfirmasjonen til ei god venninnes datter er også utsatt. Bestemor på 91 har ikke fått besøk av undertegnede siden januar. Ingen andre heller.

Det var det jeg kom på akkurat nå. Ingenting av dette er krise. Det meste kan tas igjen og alle i huset er friske og raske. Jeg syns fortsatt at den nasjonale dugnaden har vært overkommelig. Det eneste som kreves av mange av oss i denne krisa er at vi holder oss hjemme, unna andre folk og ligger på sofaen. Eventuelt går en tur i skogen.

Men altså: akkurat den julegaveturen har jeg sett veldig fram til, altså! I stedet blir det en tur i almenninga. Håper nysnøen fra i dag tidlig er borte.

Overskrift: The Julekalender.

Jeg skal skrive litt om korona i dag. Det er lenge siden nå og det er så mange som har lure og ikke så lure ting å si om livet med og under korona at jeg føler jeg har sagt mitt. Inntil videre. Men i dag kommer det litt mer. På en dag der jeg leser at ølkranene i hovedstaden skal åpnes og frisørene har fått åpne, men vi fortsatt venter på åpning av treningssentre for eksempel. Svetter folk sååå vilt og uhemmet at de smitter mer på treningssenter enn halvveis nedi øl nummer 5 på bar? Det er en noe spesiell prioritering etter min mening. Selv om jeg ikke har satt mine ben i et treningssenter de siste 15 åra i alle fall… Har vært på bar, da….

I dag er jeg opptatt av hamstring. Ikke muskelen i låret altså, selv om den skriker etter oppmerksomhet etter ei styrkeøkt tidligere i dag. Har jo et kne å trene opp igjen, og resten av beina får nok også litt glede av bivirkningene av det. Altså ikke lårmuskler, men hamstring i dagligvarebutikken.

Og da lurer jeg på en ting. Er dette hamstring?

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Her i huset syns vi handling av mat og dopapir er omtrent like morsomt som å se på gras som gror. Og definitivt mer slitsomt. Derfor er vanen å handle kun en eneste gang per uke. Da selvfølgelig med en huskelapp som er like lang som en middels norskstil på barneskolen var i sin tid!!! Såpass lang at avleggeren har innført renskriving av huskelapp med underkategorier og avsnitt. Noe som i dag førte til at noen glemte å handle det som sto i avsnittet på baksida… alternativt: så ikke baksida i det hele tatt!

Nå hender det at vi må ta en «suppleringshandling» imellom, må jeg innrømme.  Salat handlet for ei hel uke blir lett litt slapp og uapetittelig etter 4 dager og tomater blir det jo tomt for nesten tvert her i huset. I alle fall når frøken grønnsak (altså borteboerstudenten som plutselig ble hjemmeboer) er en del av husholdningen. 

Når handlingen foregår sånn ca hver 7-8 dag er dette antall poser helt normalt. Og handlekurven ser ut deretter. Det ser ut som vi hamstrer, ja. Er klar over det. MEN!!! Dermed går vi også på butikken sjelden. Og utsetter både oss selv, de ansatte, medkunder og andre i omgivelsene for mye mindre smittefare enn vi ville ha gjort ellers. Dermed var ukeshandling for oss en av de lettere delene av «den nasjonale dugnaden». Og vi kan bruke mer tid på å se på at graset gror…

Oslo åpner kranene! Dette leste jeg i Dagbladet i går. 

ENDELIG! Nå blir det utepils på hovedstadsboerne gitt. Men jeg lurer på en ting: det er da rart at de ikke selger øl på butikken inni der? Her har vi da drevet med utepils allerede i påska. Kjøpt på Kiwi og bært i hus og så ut på terrassen sjøl!

For øvrig legger jeg merke til layouten på overkriftene her. Det viktigste øverst, så kommer det nest viktigste, hvor kan jeg oppsøke allerede åpne kraner? Så heller vi litt isvann i årene til slutt: forresten så er det visst en som har ansvaret for ungene våre som har blitt smittet av noe virus-greier! Men kranene åpnes! Juhuuuu!

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Jeg håper de ikke åpner alle kranene på en gang. Da ser jeg for meg noe slikt som dette:

Skål!

I dag nyter jeg morgenkaffen i skogen og tenker på alle barnehageheltene jeg kjenner og de jeg ikke kjenner. Både de små og de store. Barn, barnehageansatte, foreldre – rett og slett alle superhelter som tar fatt på enda en ny hverdag i dag. Lykke til! 

Jeg er helt sikker på at her løses alle praktiske utfordringer på strak arm. Både smittervernmessig og pedagogisk. Og jeg er overbevist om at både store og små gleder seg til å treffe hverandre igjen. Snakk sammen, hjelp hverandre og finn gode løsninger så er jeg sikker på at verden og hverdagen blir bra igjen, om ikke bedre! 

Lag dere en fin dag!

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler