Det påstås at jeg ikke har filter. Følgende innlegg vil motbevise påstanden. Så det så!

Da jeg satt på det der toget da, endelig etter å ha ventet 27 minutter over tida på grunn av signalfeil sa dom, så kom tankene. Tanker og refleksjoner om pandemi, smitte og hvordan vi oppfører oss her og nå.

Jeg satt der bak filteret, også kalt munnbind, som dekket det meste av fjeset, bortsett fra øya som tittet ut over kanten og fikk med seg hvordan verden så ut. En verden som var mer og mer filtrert jo nærmere hovedstaden du befinner deg. Eller rettere sagt, munnbind observeres hyppigere og hyppigere dess mer urbane omgivelsene ble. Heldigvis. Selv om det dessverre er mye eller mange å gå på enda.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Da jeg for et par dager siden gikk på toget på Hedmarken for å tilbringe et døgn i hovedstaden var det kun jeg og en skrue til som hadde munnbind som del av outfiten. Slik gikk det for seg helt til et eller annet skjedde et sted mellom Eidsvoll og Lillestrøm. Da dukket konduktøren opp med bind i fjeset (hehe) og vi andre ble også fler og fler. Derfra og inn, og i selve «by’n» var munnbindbruken oppe i drøyt 60% i alle fall, vil jeg anslå. Til og med utenom rushtid var vi flere med innpakket fjes enn de var uten. For mitt vedkommende kjente jeg det ga en trygghet. Muligens falsk, men når jeg først skulle utsette meg selv for folk og kollektivtrafikk så kjentes det veldig greit å ha det på i alle fall. Og en meters avstand er praktisk talt umulig å gjennomføre kollektivtkjørende. Også utenom rushtid!

Inni munnbindet er det relativt dårlig luft. Kan skrive under på det. Det er klamt og svett. Det dugger på eventuelle briller. Og selvfølgelig klør du på nesa. Og det kjennes ut som kanten på det ligger oppå øyevippene hele tida. Men, men. Det lukter en smule tett inni der også. «Det er ånden din det» sa den unge damen. Vinn, vinn for resten av verden med andre ord.

Siden verden nå generelt lukter brennevin med all den antibacen overalt, både vodka og mer hjemmelagd vare, så kan det jo være greit med filter. Vi som husker brennevinseimen som hang over den lokale festplassen til langt utover søndag og mandag på 80- og tidlig 90-tall tenker kanskje at det er like greit å slippe lukta. 

For oss som innimellom har en litt over gjennomsnittlig privatsfære rundt skrotten kan det også være ok at det er mer luft mellom bordene på restaurant og at vi sitter kun på annenhver benk i alle venterom. Noen tilpasninger passer en del av oss bedre enn andre. Og når meldingen om at «det blir hjemmeeksamen» også i høst kom til universitetsstudenten i helga, kjente flere av oss en viss lettelse. Til glede for studenten og alles smittervernmessige lettelse. Tilpasninger. 

Hovedstaden kan ellers blant annet skilte med en del nye arbeidsoppgaver. På Oslo sentralstasjon var det faktisk en som var postert nederst i rulletrappa og hadde som oppgave å sprite og desinfisere gelenderet på trappa før hver «gjest» skulle bruke det. Jeg ble nesten rørt. Han fikk et smil, men det vet han ikke for det var umulig å se bak munnbindet.

Til gjengjeld opplevde jeg også hu som på toget bretta ned munnbindet, hostet litt og så puttet brillestanga i munnen. Hun var, på minst ett område, i risikosonen. Hun sendte meg et blikk etterpå og forta seg å ta på munnbindet igjen. Jeg smilte av hu også. Enda en fordel med munnbind, du kan glise av hvem du vil for det er ingen som ser det allikevel.

Kontrastfylt å bevege seg ut i verden gitt!

Jeg er så drittlei korona!

På alle måter egentlig. Og jeg er visst ikke alene. På mine meget få og høyst nødvendige ekspedisjoner ute blant folk så ser jeg det hver gang. Folk som tilsynelatende gir blanke i avstand, håndvask og generelt smittevern. Relativt enkelt egentlig, skulle jeg tro. 

Jeg forstår at mange er drittlei. Det er vi alle. Vi vil alle treffe venner og familie, handle som vanlig og ha en vanlig arbeidsdag. Får vi dette raskest tilbake ved å ta noen hensyn eller ved å gi blanke tro…? Til og med en relativt utrent og slapp skrott som meg har utholdenhet nok til å opprettholde smittevernet når det eneste som kreves av meg er avstand, håndvask og holde meg hjemme om jeg er sjuk! Hva med deg?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

28. august skrev jeg dette: 

Å handle mat er ingen favorittgesjeft for meg. Mitt forhold til dette nødvendige ondet er på grensa til hat. Men det må til. Aller helst kun en gang i uka. Med lang handleliste. Så det er en viss jobb, ja.

Jeg har antibac i bilen. Det er kjekt å ha nå i disse smitterverntider. Den brukes ikke så ofte for de fleste steder jeg frekventerer sørger for at medbrakt ikke er nødvendig. Kiwi har håndvask med varmtvann og såpe, automat med håndsprit, pleksiglass i kassa og utallige oppslag om avstand og fornuftig oppførsel i smittevernets tid. 

Allikevel. Hva er det med folk som klarer å gi fullstendig f…. i alt det her og oppføre seg som om de aldri har hørt om covid19?

På mitt nødvendige besøk med handlelista på Kiwi i går opplevde jeg 3 tilfeller av nevnt likegyldighet. Da jeg forskriftsmessig sto med henda i vasken før jeg skulle ta fatt på den lange lista tøt det inn ei mor med to relativt store barn. De presterte å passere mellom håndvask og spritautomat i døra, ca to meters åpning, uten å så mye som å kaste et blikk på noe av det. Det var nok ikke i deres tanker at det skulle brukes. Så rett bort i frukt- og grønnsaksdisken mens skravla gikk….

Der drev det ei, la oss si godt voksen, det er visst politisk korrekt, dame og sjekket om hun hadde mistet noe helt underst i tomathylla. Det så i alle fall slik ut da hun helt klart flyttet rundt på alle tomatene. Uberørt av menneskehender? Not so much.

Nestemann jeg møtte: kar i 50-åra. Desperat etter kroppskontakt antakelig. En meter avstand? Aldri hørt om. Jeg er overbevist om at vedkommende hadde gått rett på meg om jeg ikke hadde vært så smidig og kjapp med handlevogn og det hele. Et sidesprang rundt hylla med dopapir reddet meg fra å kompromittere den personlige sfæren totalt. Det hele foregikk med blikkontakt, så jeg var nok ikke usynlig. Hva foregår oppi nøtta på slike, egentlig?

Jeg kjenner at jeg egentlig har mest lyst til at et eller annet innsatsteam, gjerne sånne med uniform og slikt som på film, skal komme og rett og slett ta disse individene ut av samfunnet. Plassere dem i et eller annet reservat, kall det gjerne kohort, så vi andre som både kan vaske henda, la være å fikle og holde avstand både til medhandlende og gode venner vi egentlig kunne tenkt oss å gi en klem kan ferdes relativt trygt ute i samfunnet.

Dette er dessverre like aktuelt i dag. Noe media bærer tydelig preg av. Mitt inntrykk er at det er ganske mange der ute som må skjerpe seg!

Neste gang kommer jeg til å melde i fra til deg dersom du har glemt hvor lang en meter er eller tror at håndvask gjelder alle bortsett fra deg! Jeg kan ikke love at det blir pent.

Er det så inni granskauen vanskelig da? 

VASK DE HENDA!

Apropos trender, liksom. Til dere som trodde at å operere bukseløs var noe nytt som kom som følge av hjemmekontor og møter på zoom der kun overkroppen var dandert innenfor laptopkameraets rekkevidde. Til dere som lever i den villfarelsen at dette er en trend av 2020. Dere tar grundig feil!

Følgende bildebevis fra rundt 1980, pluss/minus, forteller oss en annen sannhet. 

Det forteller oss at nattkjoler av type gjennomsiktig i fluffy pastell var morsomt, om mulig ikke direkte trendy, og at sokker i sandaler var vanlig. Men den som satte standarden som enkelte altså sverger til også i 2020, det var han her. Hvorfor min kjære fetter opererer bukseløs vites ikke. Jeg kan kun tenke meg at det var tomt for nattkjoler, dermed fikk ikke den yngste og minste noen… Eventuelt så forsøker han å bli brun på beina. Om fetteren har begynt med nattkjole, blitt brun på beina eller fortsatt tviholder på den bukseløse trenden av andre årsaker vites ikke. Kan bare spekulere. Eller la være.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men som avleggeren av type universitetsstudent så tørt påpekte: «til gjengjeld så har du ei underbukse på hue!» Veier det opp?

Jeg tipper at å drive barnehage på hedmarken minner skremmende mye om et stigespill akkurat nå. Når du endelig har karret deg opp på rute 35 med stø kurs mot mål, så vipps slår du en 3-er, havner på 38 og raser ned stigen til rute 5 igjen…. Tilbake til rødt smittervernnivå, med andre ord. Nå som vi var så godt i gang med større kohorter og på god vei til å få til en rimelig «normalisert» hverdag både for ansatte og unger. Rykk tilbake til start…eller april om du vil.

Jeg vet at det er mange topplokk som maler løs på ulike scenarier og ulike løsningsmodeller om dagen. Både styrere, rektorer, barnehagelærere og barneveiledere. Og ikke minst renholdspersonalet. Hvordan blir arbeidsdagen i hedmarksbarnehagene rundt omkring framover? Kommer vi til å måtte ha rødt nivå på beredskap og organisering utover denne uka? Og hvor lenge kommer det da til å vare? Jeg kjenner barnehagestyrere som allerede er i gang med planlegging etter «føre var» prinsippet. Fleksibilitet krever god planlegging. Og planlegging krever fleksibilitet. Høna og egget med andre ord…

Vi vet nemlig at vi må være forberedt! Vi må ha tenkt på alle scenarier. Vi må ha tenkt på hva vi gjør når vi skal dele i mindre grupper uten mer personale, kanskje med mindre. Vi må ha en plan for hvordan vi organiserer lek, do, bleieskift, måltid, levering, henting, trøst, påkledning….alt som hører hverdagen i barnehagen til. Godt erfaringen fra i vår fortsatt er fersk.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Noe av det beste jeg vet i jobben min er når jeg kan ta med en liten gruppe barn ut og oppleve, leke, lære, spise mat og snakke sammen. Vi oppdager mye i slike stunder både små og store. Både om omgivelsene og oss selv. Når jeg snakker om små grupper så er det altså meg og minst 6 barn, jeg snakker om. Det er den minste gruppa jeg kan få til med bemanningsnormen som eksisterer på «stor» gruppe, 3-6 år. Hvis alle ansatte er friske og tilstede. Dette kan jeg få til i et par timer. Så sant jeg ikke må forlate gruppa for å gå på do, gå i et møte eller ha den luksusen å ta pause. For ikke å snakke om tida før sistevakta kommer om morgenen og tida etter at førstevakta går hjem om ettermiddagen. Ca 4 ½ time hver dag. Da må gruppa slås sammen med andre barn og voksne og gruppestørrelsen blir da selvsagt en helt annen.

Dette er barnehagehverdagen. Den har vi gode rutiner på og god kontroll over og vi vet hva som må til for å få det til å gå rundt. Jeg er helt sikker på at det er veldig mange barnehageansatte heromkring som igjen gleder seg til å få denne hverdagen tilbake. Denne uka må det enda en gang planlegges for det strengeste kohort-regimet og begrenset åpningstid. Smågruppene vi er så glad i er ikke lenger en valgt arbeidsmetode men et organiseringskrav for i det hele tatt å ha et tilbud. Et tilbud som krever mye av den enkelte og som er ekstremt sårbart. Med de utfordringer det gir for alle. Inkludert mammaene og pappaene og arbeidsplassene deres. 

De har tenkt en del de som har laget smitteveilederen. Jeg er helt sikker på at de også har tenkt at det hadde vært fint med en ansatt til eller to å bruke på barnegruppene nå. Sånn er ikke hverdagen! Og jammenmeg legges det opp til at barnehagene skal tenke en del sjøl. Bra de barnehageansatte er vant til å finne løsninger, være fleksible og løse utfordringer underveis som de oppstår. Bra de ikke trenger å gå så ofte på do og har blitt vant til å hoppe over pause for å holde barnehagen oppe. Hver eneste dag. Bra de er superhelter! Og takk og pris for unger og voksne som er vant til å leve livet utendørs. 

Til alle små og store som ramla ned stigen igjen i går. Dere gjør en formidabel jobb!

Lykke til! Alt blir bra!

I dag nyter jeg sola og tenker på alle barnehageheltene jeg kjenner og de jeg ikke kjenner her på Hedmarken. Både de små og de store. Barn, barnehageansatte, foreldre – rett og slett alle superhelter som nå må ta fatt på enda en ny hverdag. Enda en gang må hverdagen og arbeidsmetodene snus på hodet. Det er igjen rødt nivå i nærområdet! Jeg tenker spesielt på alle styrere som har ansvar for barn og ansatte og som helt sikkert forsøker å svare på alle foreldrespørsmål så godt de kan disse dagene samtidig som de organiserer kohorter, turnuser og åpningstider. Dere har en formidabel jobb!

Lykke til! 

Norge er full av helter. Dessverre trengte vi et aggressivt virus for å minne oss om det. Vi har alle en nabo, et familiemedlem eller en kompis som hver dag møter opp på jobb for å få AS Norge og alle oss andre rimelig trygt gjennom også denne perioden. Vi vet alle hvem de er om vi tenker oss litt om.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg vil gjerne hylle noen av dem litt ekstra. De jeg kjenner best og som hver eneste dag også til vanlig strekker seg lenger enn langt for å sørge for at det kjæreste vi har opplever trygghet og blomstrer i sin utvikling. De som både er Supermann, Batman, Elsa og Anna, Wonder Woman og Hulk til daglig. Og som jeg håper kjenner superheltkappa løfte seg opp hver morgen. 

Jeg vil framsnakke alle barnehagekollegaene mine som befinner seg innenfor eller like utenfor gjerdet i barnehagen. De sørger for at det finnes et trygt og forsvarlig tilbud til barna i den unntakstilstanden vi befinner oss i. Og når de ikke fysisk oppholder seg i eller ved barnehagen, forbereder de dagene og ukene som kommer. Hvis de ikke er på tur med ungene da.

De er altså heltene som stiller opp for samfunnet og fellesskapet ved å gå på jobb i barnehagen! Og som jobber natt og dag for at åpningstid og grupper skal fungere for små og store. De som går på jobb og sørger for at pappaen som jobber på sykehuset, mammaen som holder butikken oppe og bonden som sørger for varer i hyllene kan gjøre nettopp det også i uka som kommer. 

Takket være dere kan alle samfunnets roller fortsatt bemannes. Dere tar imot de små hver dag og sørger for at hverdagen blir så god og vanlig som mulig. Dere trosser egen smittefare og fare for å spre smitte til egen familie og alle andre dere møter for vår skyld. Dere stiller opp for barna i barnehagen og skaper en trygg hverdag for barn og foreldre.

Dere stiller opp for Norge. For deg. For meg. For oss alle. Uten dere stopper det opp. Dere er limet i samfunnet. Limet som vi er så avhengige av. Dere er helter. Jeg krysser fingrene for at det røde nivået ikke blir så langvarig denne gangen.

Til dere og alle andre som stiller opp nå og ellers: Takk skal dere ha! Jeg heier på dere! 

Å handle mat er ingen favorittgesjeft for meg. Mitt forhold til dette nødvendige ondet er på grensa til hat. Men det må til. Aller helst kun en gang i uka. Med lang handleliste. Så det er en viss jobb, ja.

Jeg har antibac i bilen. Det er kjekt å ha nå i disse smitterverntider. Den brukes ikke så ofte for de fleste steder jeg frekventerer sørger for at medbrakt ikke er nødvendig. Kiwi har håndvask med varmtvann og såpe, automat med håndsprit, pleksiglass i kassa og utallige oppslag om avstand og fornuftig oppførsel i smittevernets tid. 

Allikevel. Hva er det med folk som klarer å gi fullstendig f…. i alt det her og oppføre seg som om de aldri har hørt om covid19?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På mitt nødvendige besøk med handlelista på Kiwi i går opplevde jeg 3 tilfeller av nevnt likegyldighet. Da jeg forskriftsmessig sto med henda i vasken før jeg skulle ta fatt på den lange lista tøt det inn ei mor med to relativt store barn. De presterte å passere mellom håndvask og spritautomat i døra, ca to meters åpning, uten å så mye som å kaste et blikk på noe av det. Det var nok ikke i deres tanker at det skulle brukes. Så rett bort i frukt- og grønnsaksdisken mens skravla gikk….

Der drev det ei, la oss si godt voksen, det er visst politisk korrekt, dame og sjekket om hun hadde mistet noe helt underst i tomathylla. Det så i alle fall slik ut da hun helt klart flyttet rundt på alle tomatene. Uberørt av menneskehender? Not so much.

Nestemann jeg møtte: kar i 50-åra. Desperat etter kroppskontakt antakelig. En meter avstand? Aldri hørt om. Jeg er overbevist om at vedkommende hadde gått rett på meg om jeg ikke hadde vært så smidig og kjapp med handlevogn og det hele. Et sidesprang rundt hylla med dopapir reddet meg fra å kompromittere den personlige sfæren totalt. Det hele foregikk med blikkontakt, så jeg var nok ikke usynlig. Hva foregår oppi nøtta på slike, egentlig?

Jeg kjenner at jeg egentlig har mest lyst til at et eller annet innsatsteam, gjerne sånne med uniform og slikt som på film, skal komme og rett og slett ta disse individene ut av samfunnet. Plassere dem i et eller annet reservat, kall det gjerne kohort, så vi andre som både kan vaske henda, slutte å fikle og holde avstand både til medhandlende og gode venner vi egentlig kunne tenkt oss å gi en klem kan ferdes relativt trygt ute i samfunnet.

Er det så inni granskauen vanskelig da? 

VASK DE HENDA!

Det var ingen som nøs og ingen som klemte. Det var ingen som sto for tett og det var ingen som var sjukere enn vanlig (!). Allikevel kom den. Den kom gående og i kombinasjon med en limebåt og påfølgende mat og vin og eminent selskap, ble den da egentlig ønsket velkommen. 

Foreløpig har den kun resultert i et middels migreneanfall. Muligens fordi deler av det flytende ble inntatt uten bordservering. 

Kjære regjering: jeg lover å innføre bordservering på champagnebalkongen innen torsdag natt. Min feil! 

I går var det familieselskap og grilling i slekta. Det ble tatt bilder av små og store og det var nok av ablegøyer og antrekk å fotografere for å si det sånn. Nok om det. 
 

Antibac og avstand florerte og på forhånd ble ulike former for blant annet smittevern diskutert og foreslått.
Blant annet denne varianten:

Her er både smittevern og beskyttelse mot sterke inntrykk ivaretatt. Begge deler viste seg å ha noe for seg. Selv om akkurat denne varianten ble forkastet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sovemaska fordi det så vidt jeg vet anses som uhøflig å sovne i selskap. I alle fall i første halvdel av de som starter kl 16.
 

Munnbind da selskapet hadde høy grad av eting på agendaen. Og den kombinasjonen ble ansett som i overkant slankende. Dessuten lot jeg være å ta kollektivtransport til festlighetene. Av en enkel grunn. Da hadde jeg nemlig i tilfelle kommet fram utpå dagen i morgen. For da har vel skolebussen begynt å gå igjen!

Takk for laget! Som dere ser er jeg beredt! 
 

Anger issues, med andre ord. 

Vi er rasende. Det er så himla mange idioter i detta landet. Og nå er det norgesmesterskap i å være forbanna på dem. Etter tur! 

Først var det spaniaturistene. For noen imbesile gjøker som absolutt måtte renne avgårde tvert da Erna sa de kunne. Ikke måtte. Så kom studiestart. Da ble vi forbanna på studentene. De hang rundt i parkene og stimlet sammen. Snakka og Gud vet hva med mer enn 20 gjorde de helt sikkert også. Og drakk øl. Pokker ta. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så ble vi forbanna på Bent. Høie altså. Han ga hurv til de øldrikkende og snakka om smittevern som om det var noe han hadde skjønt og ikke vi. Da syns vi han var en urettferdig fjott.

Hva om vi alle bruker all denne forbanna-energien til noe annet? Hva om vi slutter å skylde på andre og starter med det vi faktisk kan gjøre noe med? Altså med oss selv. 

Det kalles å ta personlig ansvar. Hvis jeg vasker hender, holder avstand og holder meg hjemme når jeg er syk, f eks. Og så gjør du det samme! Da skal jeg vedde på at vi kan oppnå underverker. Da sku vi se fjesene på spaniafarerne, øldrikkerne og Bent H. Og kanskje, kanskje vil vi da ha åpne skoler, barnehager, universiteter, ølkraner(!) og arbeidsplasser å gå til i hele høst. I tillegg gjør det nok underverker for blodtrykket å være hakket mindre forbanna. Godt for helsevesenet å slippe oss da. Tror de trenger ferie nå. Vinn vinn! 

På min daglige trimtur rundt hus og gårdsplass oppdaget jeg her om dagen denne:

Den setter i gang tankeprosessene. De melankolske og bekymrede tankeprosessene. For 20 år siden badet du i denne. Den var akkurat passe stor og du likte den etter hvert ganske godt. Ikke med en gang, men badenymfen kom fram etter hvert.

Det kjennes litt som i går, egentlig. Hvor ble årene av og hvordan i helsike rakk du å bli 21 på så kort tid? 

I dag kjører vi deg tilbake til studentleilighet i hovedstaden. «Sommerferien» her på småbruket har mer eller mindre ufrivillig vart siden mars. Jeg vet det ikke har vært ferie da. Med hjemmestudier, eksamen, jobb og diverse. Inkludert potetsetting, skogplanting og etter hvert både kokk, vaskehjelp og personlig assistent for en redusert mamma. Men jenterommet har i alle fall måttet duge. Både som bolig og lesesal. Forsøket på å flytte for seg selv i januar, varte med andre ord i om lag to og en halv måned. Nå prøver du igjen. 

Samtidig leser jeg om at Østfold stenger barnehager og SFO på grunn av ukontrollert smitteutbrudd og pandemi. IGJEN! Bartendere og barnehageansatte rundt i landet tester positivt og unger og voksne havner i karantene. Smitteantallet i Oslo øker og det øker aller mest blant de unge. Ordførere oppfordrer til å holde seg unna Oslo. Og ellers skriver dagbladet om at folk «driter» i smittevern og avstand.

Jeg må innrømme at jeg er bekymret. Litt i overkant muligens, jeg er klar over det. Jeg har kjøpt og sendt med munnbind og formaninger. Formaningene slapp jeg å kjøpe. De kom rett fra hjertet. 

Jeg håper du tar formaningene på akkurat passe alvor og at du bruker munnbindene når det er hensiktsmessig. For øvrig håper jeg du får en super og lærerik høst og at også neste eksamen bringer deg i riktig retning. Og jeg håper dere får lov til å bruke universitetet og alle dets fasiliteter fullt ut etter hvert og gjennom hele høsten. 

Heia jusstudenten!