«Ja til et fargerikt fellesskap», sa vi i 1987. Slagordet var del av en informasjonskampanje for å skape positive holdninger til «våre nye landsmenn». Vi som gikk på skolen, i alle fall ungdomsskole og videregående, husker nok både buttons og gensere med budskapet.

I dag har jeg vært så heldig at jeg har fått være med på «Fargefest». Og det ble virkelig et fargerikt fellesskap. Med hvit bakgrunn. For i barnehagen der jeg jobber er fest for det meste noe som foregår utendørs. Selv om det er vinter, snø og på nippet til tosifrede kuldegrader.

Men fantastisk fargerikt. Og hva er vel bedre enn musikk fra høyttaler, en eksplosjon av fargerik pynt, egenproduserte «fargetrøyer» og en akebakke og skibakke med god glid!? På en og samme dag!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En kombinasjon og et fargerikt fellesskap å bli glad av!

Egenproduserte fargerike t-skjorter 🙂

OL er også fargerikt og curling er morsomt. Særlig når “boet” ligger nederst i akebakken og det er om å gjøre å stoppe på midten. Jeg tror vi klarte å komme helt ned bakken med hele 5 stykker på ei akematte. Fargerikt og veldig stas!

På ene siden: en svart katt. På andre siden: en fargeeksplosjon.

Kanskje en av årets aller beste dager å kjøpe blomster? For i dag var alt ferskt og nylevert hos blomsterhandler Rosengren, eller kollegaen hans da. For til morsdagen skulle jo “alle” ha blomster, sa’n, og det ble ganske tomt. Så i dag hadde han bare helt nye, ferske blomster som han beklaget så mye at han ikke hadde rukket å sette prislapp på engang😉

Dermed ble det rosa bukett på bordet hos avleggeren som endelig er i Norge etter enda et semester i Solens rike. Blomster og gjensyn til glede for både mor og “barn” på en helt vanlig mandag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Å gå ut og spise er så definitivt en hverdagsglede. Som regel en glede uansett dag, egentlig. Og selv om innlegget fra GhatGPT i går, dette,  kanskje ikke akkurat nevnte å gå ut og spise som en hverdagslgede, så er det faktisk akkurat det jeg har gledet meg selv med i dag. Eller, rett skal være rett, det var egentlig venninna som tok initiativet som sto for gleden.

Min eller vår variant av “ut og spise” denne gangen var rett og slett bokstavelig. For hva er vel mer naturlig enn å gå ut på trugetur i 11 minus, vind og horisontalt snøvær en midtukedag når det akkurat begynner å bli mørkt – rett og slett for å spise middag? Ute.

For oss er det helt naturlig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Takk for turen!

(Foto 1-3: ACM)

Det er lett å tro at glede må være noe stort. Noe som planlegges, deles på sosiale medier eller markeres med utropstegn. Men ofte er det de små, nesten usynlige øyeblikkene som gjør dagene gode – hvis vi bare legger merke til dem.

Hverdagsgleder er den første slurken kaffe når huset fortsatt er stille. Det er følelsen av rent sengetøy mot huden, eller lyden av regn mot vinduet når du endelig kan senke skuldrene. De kommer uten fanfare, men har en egen evne til å lande oss midt i livet slik det faktisk er. Kanskje er det et smil fra en fremmed på bussen. En melding fra noen som tenkte på deg. At middagen ble akkurat så god som du håpet. Eller øyeblikket når sola bryter gjennom skyene etter flere grå dager – og du merker at humøret følger etter.

Det fine med hverdagsgleder er at de ikke krever mer tid, penger eller energi. De er allerede der. Det handler mest om oppmerksomhet. Om å være litt mindre på vei videre, og litt mer til stede akkurat her.

I en hverdag som ofte går fort, kan det nesten føles uvant å stoppe opp og kjenne etter. Men når vi gjør det, oppdager vi at det finnes små lommer av ro og glede nesten overalt. Og jo oftere vi legger merke til dem, desto lettere blir det å finne dem igjen. Hverdagsgleder løser ikke alt. De fjerner ikke bekymringer eller vanskelige dager. Men de kan gjøre dem lettere å bære. Som små pustepauser. Som påminnelser om at det finnes noe godt, selv midt i det helt vanlige. Kanskje er det nettopp derfor de er så verdifulle.

Ok. Jeg har jo skrevet og reflektert om hverdagsgleder utallige ganger på denne bloggen. Og i dag, egentlig i mangel av inspirasjon til blogg, tenkte jeg egentlig å plukke ut tre av dagens gleder og skrive noen linjer om. Men. Så hørte jeg om ei som hadde laget seg en forretningsplan. På Chat GPT!

Så dermed ble dagens blogginnlegg et eksperiment.

«Kan du lage et blogginnlegg om hverdagsgleder?», spurte jeg Chat GPT. «Klart det. Her er et blogginnlegg på norsk(bokmål) om hverdagsgleder», svarte chatten. Teksten over er da, om det skulle være tvil, i sin helhet produsert av Chat GPT. På forespørsel fra friluftsheidi 😉

Og bildet? Det var det chatten mente var passende til innlegget:

Og portrettet er Chat GPT sin versjon av friluftsheidi i friluft…

Og med det utgangspunktet så er det bare å legge seg i hardtrening. Eller rettere sagt fortsette treninga. Like godt som jeg skal fortsette å trene kroppens andre muskulatur så skal jeg selvfølgelig fortsette å trene hjernemuskulaturen også nå i 2026.

Dette er altså ikke noe såkalt nyttårsforsett. I beste fall nyttårsfortsett.

Og jeg har allerede begynt å forberede årets trening. Adventskalenderen for desemberdagene i 2026, altså om nøyaktig 11 måneder, er fylt. Slik som jeg skrev om her.  Den er fylt med ting jeg har gledet meg over gjennom adventstida som vi akkurat har lagt bak oss. Når jeg plukker den fram igjen den første desember om 11 måneder, vil jeg kunne «pakke opp» en «ny» glede hver dag. Og jeg har jo allerede glemt hva som skjuler seg bak den enkelte luke, så det blir garantert en spennende historie.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har ellers planer om å gjøre 2026 i seg selv til en spennende historie også. På en god måte. Så god som mulig. Det handler for meg om å være takknemlig for det jeg har og det jeg kan OG forsøke å gjøre det beste ut av det. Og så handler det om å bruke energi på det jeg faktisk KAN gjøre noe med, men bruke minst mulig tid og ressurser på det jeg uansett ikke har styring på.

Sånn sett er et nytt år en boost for meg. Det er muligheten for å stikke fingeren i jorda og ta grep og styring på hverdagen. Slik den er. Og det handler om å glede seg over et handlingsrom der jeg med visse tilpasninger kan lete etter gleder. Både hverdagsgleder og de litt større opplevelsene. For jeg har heldigvis noen slike å se fram til også i 2026. Noen hårete mål og en god del delmål 😊. Akkurat slik jeg vil ha det.

Og når de gode tankene får oppmerksomhet vil nettopp de nervebanene jeg bruker da bli sterke og klare OG dermed de banene min  hjernemuskel automatisk vil ta i bruk også en annen gang. Tenker jeg. Fokuset blir automatisert. Og hjernen får et muskelminne som hjelper meg å fokusere på det gode!

Året er nytt. Prosjektene er vel i grunn de samme. Men planlegginga for mål og delmål er hjernemuskelen i full gang med allerede.  Og det hjelper ikke så mye å være muskulløs i skrotten om jeg er muskelløs i hue 😉.

Adventskalenderen for 2026 legges nå bort, så treningsopplegget for hjernen den perioden er allerede klar.

Folkens jeg kommer med nyheter
og må be om absolutt stillhet
Ventetida er over
det kommer til å dukke opp et nytt år i natt

Her kommer 2026
Her kommer nye blanke dager
Her kommer 2026
Endelig et helt nytt, blankt år

Vi klarte det, du og jeg. Vi har “stått han av” i gjennom enda et år. Mange har sikkert oppnådd veldig mye i 2025. Ny og astronomisk godt betalt jobb, personlig rekord på maraton(flere ganger), ungene har stor suksess med studier, huset er pusset opp til det ugjenkjennelige og barnebarna har bevist for alt og alle(i alle fall deg) at de er langt over gjennomsnittlig smarte. Og pene😉
Denne nyttårshilsenen går imidlertid og mest til deg som rett og slett bare har holdt fillene mer eller mindre sammen og kommet deg sånn noenlunde helskinnet gjennom 2025.
Nå står 2026 for døra og du har et helt år med nye muligheter for å ta gode personlige valg og “ta bolig i deg sjøl og puss sotet av lampen slik at dine medmennesker kan skimte lys i dine bebodde øyne”. Både du og alle andre er mye mer enn det vi ser. Vær helten i ditt eget liv og gå på jakt etter hverdagsgledene i 2026! Godt nytt år til deg fra meg!
(fritt etter Jokke og Valentinerne og Hans Børli)

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

…på sofaen! I alle fall mer eller mindre, tenker jeg. Da er det bra å ha noen friluftsopplevelser fra de siste dagene å lene seg tilbake på. Og det er bra å kunne glede seg til mer av den typen neste år. Men nå: sofa resten av året 🙂

Dagene og timene raser av gårde mot julehøytid og mange har både det ene og det andre å ordne og fikse før det blir julefeiring. Uansett om du er på jobb, reiser bort eller feirer med pyntet tre og ribbe med sprø svor og sprø svigermor (!). Eller noe sånt 😉. For meg som går på gledesjakt hver dag så finnes det rett som det er noe å sette pris på og som gjør hverdagen, også adventstida, både positiv og fin.

Sånn har det vært denne uka også. I dag har jeg kost meg ute i sola på småbruket i mange timer. Familier har kommet med sag og reist igjen med julegran. Noen fikk grana på taket, andre i tilhengeren. Og noen fikk med seg både fuglenek og ei lita buske til barnerommet «på kjøpet». Bålet sørget for både kaffe, pølser og pinnebrød. Og det har vært veldig mange gode menneskemøter. Til og med et dovendyr med sterke meninger om hvordan treet skulle se ut har vi hatt besøk av på juletreplantasjen. Og det var viktig å både kjenne hvor myk han var og hvor godt han luktet. Dovendyret altså. Noen ganger virker visst barnehagepedagoger godt som juletreselger også 😉.

Sola ga dagen et gyldent skjær og det ble noen bilder:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sol i pakkeren.

En annen som liker seg blant graner med eller uten lys er Findus. Han poserte ved treet i barnehagen da jeg møtte opp der før i uka:

Og på fuglebrettet er det fugl. Av mange slag. Og han her. Til stor glede for katten som sitter innenfor kjøkkenvinduet og følger med:

Lag deg gode førjulsdager og finn de små og store adventsgledene. Jula kommer uansett den. Og jammen tror jeg dette innlegget kan fungere som svar på utifriluft sin helgeutfordring denne helga: Dette må jeg ha til jul 😉 For åpen dag i juletrefeltet hører med!

Det tar på å lage jul, altså. Selv for en delvisgrinchen som meg som rett og slett hopper, ikkesåelegant antakelig, over mye av julestresset. Såpass at det skal bli godt å velte seg på sofaen etterpå. Uansett mengde jul og såkalte juleforberedelser. Eller mangel på sådant.

Både jentunge og velte er ord jeg plukket opp i kommentarfeltet under innlegget mitt i går. Under dette innlegget. Og ja, når en fortsatt får julestemning av å spise seg kvalm på pepperkakedeig, så er man vel fortsatt jentunge. Og dette eksemplaret er fortsatt spent på om noen «voksne» snart avslører meg som en bedrager her jeg går og «leker» voksen og moden og selvstendig og alt det der. Jeg er jo tross alt «bare» 53…. Når gjennomskues jeg 😉!?!

Men litt voksen er jeg vel. I alle fall blir jeg nok hakket gladere for å få hjemmestrikkede sokker i gave til jul nå enn det jeg ble for…la oss si 40-45 år siden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men i dag har jeg bakt, det som ble igjen av pepperkakedeigen etter såkalt smaking. Og jeg har pakket inn noen gaver. Og nå skal jeg velte meg. Slett ikke i alt som er trist og leit og tungt og håpløst, slik som frodith nevnte i kommentar under mitt innlegg i går. Det har jeg faktisk verken tid eller energi til. Nei, jeg skal velte meg på sofaen. For det har jentunger på 53 stor glede og nytte av uansett hva vi, eller jeg da, finner på å drive med ellers.

Disse var så fine at de selvsagt også havnet i gledeskalenderen min i går. Tusen takk LE. I dag ble det pepperkakedeigsmaking i kalenderen 😉

Min adventskalender i år fylles hver dag av noe som har gledet meg den dagen. Sånn som dette. Og i dag er det jo en rimelig grå, anonym og hverdagslig mandag, så hvilke gleder kan jeg egentlig “briske” meg med på en dag som denne, tro?

Jeg går for videosamtale med avleggeren som dagens største glede. Det er alltid hyggelig. Og veldig fint å høre om og få se bilder fra helgas uflukt. Hun oppholder seg for tida i Kobe, Japan. Men er stadig vekk på farten med hurtigtog, bil og annet rundt omkring. I helga var det Hiroshima som var reisemålet. En fin, tankevekkende tur full av inntrykk.

Mandagsbildene mine kommer denne gangen altså fra Hiroshima. En glede av en telefonsamtale, som alltid, selv om ikke alle samtaleemnene var noe å glede seg over.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bilder: OØE