Se for dere en liten unge som nettopp har oppdaget lysbryteren. De har oppdaget det lille klikket som kommer når vi trykker på knappen, og ikke minst har de oppdaget at lyset går på og av når de trykker. Og de trykker. Av og på. På og av. Av og på. På og av.

For smårollingen er det magisk. Nesten trylleri og de jubler over oppdagelsen. Mens vi voksne prøver å si «nei, du må ikke gjøre sånn». «Slutt med det der». «Ikke rør bryteren». Og alle andre mulige kommandoer for at den lille tassen skal la bryteren være i fred og lyset stå på. Hele tida. Vi er litt febrilske i forsøket på å avlære den lille utforskeren akkurat denne atferden.

Kroppen min er sånn. Av og på. På og av. Og den som skrur av og på hele tida – ja det er nok «frøken MS» eller «Miss fatigue». For jeg har bare sånn passe kontroll på den knappen. Noen ganger er den under min kontroll. Andre ganger lever den sitt eget uavhengige liv. Noen ganger har jeg energi til å både gjøre og nyte – andre ganger er både kropp og hode så tungt at det er nok å fore seg sjøl, gå på do og om jeg er heldig ta en dusj i løpet av dagens våkne timer. Da kan det være for krevende å lese i bok for eksempel. Mens andre ganger kan lesing være akkurat det jeg trenger. Og kanskje det eneste jeg kjenner at virkelig gjør nytte som avslapping.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bloggen bærer jo unektelig preg av denne «av-og-på»-hverdagen. Da jeg er ute og «erobrer» verden og presterer og opplever så skriver jeg om det. Da blir det turbilder, både av kjærringa med staven og alt hun ser og opplever underveis. Og når jeg stopper opp og synker fullstendig sammen etterpå – ja da skriver jeg om noe annet. Men slik er jo hverdagen og dermed blir hverdagsbloggen slik.

Sommeren har, for det meste og heldigvis, vært påskrudd. Og de dagene som har vært avskrudd har «passet» ganske godt med planer og mangel på planer. Og ikke minst planer som kan avlyses om det ikke fins krefter. Og avlysninger har det blitt. De som leser og ser kun turinnlegg, opplevelser, festlige lag og andre greier, som jo er det jeg ønsker og velger å fokusere mest på, de kan gjerne tenke at her er det ei med uhorvelig mengde med energi. Ei som er frisk som en fisk og med en kropp som tåler det meste.

Jeg, og i alle fall småbrukeren, som er i hus med undertegnede også når bryteren er slått av, kan nok berette en litt annen historie. For han får med seg den konstante vekslingen mellom aktivitet og mangel på energi. Bryteren som går av og på hele tiden. Som om det er en smårolling på speed som har styringa på trykkinga. For sosiale lag, tur, reiser, snakking – alt koster. Og da må bryteren av rett som det er.

Jeg må prøve å henge med og balansere så godt jeg kan. Selv om jeg skjønner at helt balansert blir det aldri. Noen ganger går sikringa. Og da går det ikke an å trykke på bryteren for å sette på lyset. Da må jeg skifte sikring. Eller gå inn i en «dvalemodus» der jeg ikke stiller noe som helst krav til meg selv eller hva jeg får ut av timene og dagene.

Når det er sagt: NÅ tar meg med meg «Frøken MS» og «Miss Fatigue» ut på balkongen og leser litt i boka mi 😉.

Partytelt og partypynt med friluftsheidi langs langbordet under – gårsdagen hadde noe mer partyfaktor enn dagen i dag, selv om friluftsheidi kjørte hjem først av alle.

Plutselig er det august og godt over halve året har gått. 2025 er friluftslivets år og jeg feirer det gjerne på min egen måte. Og i den sammenheng var planen å sove ute minst ei natt hver måned i hele år. Det har gått bra, det. Tilpasningene har fungert og jeg har fått både lavvonetter og hengekøyenetter til skogs.

Relativt milde vinternetter og ferdig lavvo i egen skog gjorde prosjektet gjennomførbart selv med kranglete kropp. Lite visste jeg at da det ble som varmest og mest sommerlig i juli – at det var DA jeg skulle slite med å få det til! Det rimer jo forresten med at varmen gir meg kraftigere MS-symptomer, og mindre energi til å gjøre alt mulig. Og selvfølgelig at jeg har vært bortreist og drevet med andre ting halve måneden.

For nå i juli har det ikke blitt noen kortreist nærtur med utesoving for friluftsheidi. Ikke noen lengre ekspedisjoner med soving utendørs heller. Jeg har sovet ute, så på den måten har jeg vel i grunn utført mitt eget oppdrag. Men for meg teller ikke hengekøye på egen terrasse helt som natt-i-naturen. Jeg kjenner det. Bra var det da at det ble tre netter på rad der i køya på terrassen. Så jeg må uansett se at slik ble det denne gangen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For da friluftsheidi var hjemme fra ferie i Sverige og været var utesovevennlig – ja da ble friluftsheidi sjuk. Sommerforkjølelse med intens hosting og konstant rennende nese. Ikke noe energi igjen til tur, da. Så var det bobiltur til Sunnmøre, med hostesaft og nesespray lett tilgjengelig. Så ble jeg frisk. Og da begynte det å regne. Og tordne. Så da bestemte jeg at det ikke ble noe. Og så lever jeg fint med det.

Men nå er det august og en hel ny og blank måned å planlegge tur i. Enten det blir alenetur, kombindert kano- og hengekøyetur med småbrukeren, eller  noe helt annet alene eller sammen med noen som vil. I fjor hadde jeg en alenetur to netter på Øyrefjellet i lavvo. I august, så vidt jeg husker uten å sjekke. DET frister til gjentakelse.

Jeg har jo ikke for vane å gi meg. Så om jeg datt av lasset litt i juni, så er jeg rimelig klar for å klatre opp på det igjen, altså ;-).

Her er innlegget jeg skrev om årets utfordring til meg selv:

https://friluftsheidi.blogg.no/friluftsheidis-friluftsjubileum.html

Alle de andre innleggene om uteovernattinger (blant annet) finnes nok i kategorien Friluft.

Akkurat så langt kom jeg med hengekøye og utesoving i juli.

Vi forlot Runde i lett duskregn etter at sjåføren hadde stått for morgenbadet og kaffe og frokost var inntatt. Dette ble en real kjøredag som startet med at sjåføren måtte rygge ut igjen av tunellen for å slippe fram en litt ivrig annen bobilturist på vei utover. Sikkert like spent som vi var dagen før. Siden sjåføren på dag fire begynte å bli virkelig varm i trøya så ble det helt ukomplisert. Det samme kunne sies om den aller første fergeturen med denne sjåføren i bobil litt senere på dagen; det gikk som smurt! «Barneskirenn».

Det ble en flott tur ut og inn av fjorder, under havet i tunell, over havet på bru og ferge, inn i viker, ut av viker, over øyer…rett og slett gjennom overveldende masse fin natur. Og da vi ble sultne så fulgte vi magefølelsen. Den rumlet 😉. Og når magefølelsen sier at vi skal ta en fem minutters omvei for å finne mat, så viste det seg at det var midt i blinken. Litt utenfor allfarvei fant vi mat! Vi vant igjen. Fiskå brygge serverte fiskesuppe, fish and chips, ostekake og pavlova og magefølelsen ble mett.

Skorpa sett fra “andre sida”. Bak fjellet til høyre ligger Mulevika som bød på hvit sandstrand.

Den siste fjærprydede figuren vi hadde kontakt med på Runde var denne.

Og sauene på nordvestlandet oppfører seg stort sett nøyaktig som de på østlandet.

Spørsmålet var nå hvor langt vi skulle kjøre. Nordfjordeid ble neste stopp for bunkring av litt matvarer samt en ørliten shoppingrunde. Friluftsheidi har det med å gå fort lei, rett og slett gå tom, under den formen for aktivitet og måtte fjerne seg selv fra situasjonen, les kjøpesenteret, og stå helt i ro utenfor bobilen Bertil ei stund. Sjåføren dukket fort opp da hun kom på at hun hadde kjøpt en is som lå i en av handleposene ved bilen.

Langs Oppstrynsvannet ble det mye mysing og stopp langs rasteplasser for å finne en ok parkering for Bertil for natta. Det var kvelden og nærmet seg behov for å avslutte dagen. Alle steder der «camping forbudt»-skilt ikke sto ble vurdert. Det var da magefølelsen gjorde seg gjeldende igjen.

Friluftsheidi kjente at rasteplass langs trafikkert vei ikke var drømmestedet for skjønnhetssøvnen. Og så kom hun på at hun før turen hadde googlet et par steder der innerst i dalen. En bobilplass ved enden av en vei på andre siden av vannet fristet. Og når eventyr frister så er det bare å henge med. Vi lot magafølelsen regjere og satte kursen utenfor allfarvei igjen.

Spente svingte vi av hovedveien og gjennom ei tettbebygd grend, gjennom en trang tunell, over ei enda smalere bru og langs en smal bygdevei langs sjøen. Og der dukket parkeringen opp. Smekk full! Der sto vi og lurte på hvordan vi skulle få snudd. Veien var smal og det var innkjøring forbudt framover og kø av biler bakover. Bak oss dukket det opp et par digre finske bobiler som snudde på en femøring og forsvant. Vi bestemte oss for å rygge bobilen på skrått ned i vegkanten og vente på at noen skulle flytte seg slik at vi fikk plass.

Og det skjedde med en eneste gang, det. Magefølelsen og vinnerne hadde slått til igjen. Sjåføren fikk elegant rygget Bertil på plass mellom en tysk og en fransk bil og vi fikk drømmetomta i vannkanten igjen.

Glomnes ved Oppstrynsvatnet.

Parkering “bak” rundballene til venstre.

Mot Skåla og Lodalskåpa.

Kveldsbad under breen.

Glomnesfossen.

Plassen hadde i grunn alt. I alle fall alt vi trengte. Både vann å se på og bade i, ro og fred og flere fristende turmuligheter.

Det ble så klart bading igjen. Denne gangen i turkist ferskvann under breen. Og dagen etterpå bestemte vi oss for å gå en bitteliten tur til fossen like ovenfor før vi for alvor vendte nesa østover og over fjellet for hjemreise. Men ikke før sjåføren hadde disket opp med duftende og deilig nybakt brød. Luksus.

Kvileplass på vei oppover mot Segestad.

Den bittelille turen til fossen ble fin. Og etter hvert ganske så mye lenger og brattere siden den siste dagen egentlig skulle minne aller mest om de tidligere Great Escape-dagene. For vi ville klatre opp. Helt opp til gården der oppe i fjellsida. DET har jeg skrevet mer om her:

Et hardt liv.

Denne trappa opp til andre etasje på Segestad lot jeg være. Jeg hadde nok høydemeter i beina, kjente jeg. 

Og etterpå badet vi igjen, så klart. Og så kjørte vi hjem. Da var jo klokka allerede 14.30, så vi kjente at utnyttelsen av den siste Escape-dagen var god. Forbi fosser, gjennom tuneller og opp på Strynefjellet. Ned gjennom Ottadalen og Gudbrandsdalen og til slutt hjem til Hedmarken. Et par små stopper ble det. Den lengste for å innta en nydelig okseragu i Skjåk. Og da ble magefølesen god igjen ;-). Opplevelsene har vært så mange og så varierte at det tar tid å fordøye alt. Heldig er jeg som kan bruke litt tid til det og ikke minst «skru litt av» etterpå når hodet, magen og hjertet er fullt av gode ting.

Takk for turen AC og Bertil! Jeg og magefølelsen gleder oss allerede til The Great Escape nummer 14, 15, 16….

Vi satser på å vinne igjen og igjen!

Luksus med ferkst brød til frokost.

Utsikten fra Segestad fikk vi i grunn ikke nok av.

Fjelleventyret serverte okseragu.

Eller rettere sagt kimer. Eller når samboeren må dytte kraftig i meg for at jeg skal høre at vekkeklokka har ringt og kimet ei god stund uten at jeg har reagert…ja da er det vel slutt på ferien da?!? Eller?

Men hva gjør man ikke for å forlenge ferien!?! Eller i alle fall feriefølelsen.

I dag måtte jeg innfinne meg i nærmeste by, ca 2,5 mil unna, klokka nullåttehundre. Og da måtte jeg utvilsomt ha vekkeklokke. Kjipt. For det gjør i grunn fysisk vondt å måtte bryte seg opp og ut av senga før skrotten er klar og tvinge seg av gårde. I duskregn og gråvær var det derfor helt nødvendig å gjøre noe lystbetont ut av hele stuntet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og hva er vel bedre for å bevare feriefølelsen enn et morgenbad og frokost og kaffe på kokeapparat i det fri? Så slik ble denne uka startet: bad og arme riddere! Og dermed hadde vekkeklokka bidratt til noe positivt 😉

Lag deg ei god uke!

Hvordan kan jeg gjøre det beste ut av dagen når forholdene (skrotten) skjærer seg og planer ikke kan gjennomføres? DET er et spørsmål jeg stiller meg selv relativt ofte i hverdagen. Og det er en øvelsessak.

Jeg har noen ganger tatt meg selv i å få det til. Hurra for det. Andre ganger bruker jeg uhorvelig mye tid på å være frustrert over det som må avlyses. Og det er ganske så bortkastet. Så jeg øver på å gjøre det beste ut av det.

I dag var en typisk sånn dag. Hele uka har vi planlagt kanotur. Først var planen en todagers tur med overnatting i hengekøye før vi padlet videre og dro hjem dag to. Så kjente vi at formen kanskje ikke sto helt i stil med den planen akkurat denne uka. Hoste og forkjølelse og kroppens generelt elendige håndtering av trykkende varme tok liksom knekken på initiativet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dagstur ble alternativet. Og den skulle vi ta i går. Men i går var ikke formen særlig bedre så vi utsatte planen til i dag. Før vi i går ettermiddag innså at det ikke lå til rette i dag heller.

Dermed ble hele kanoturen avlyst. Og det som skulle bli en kombinert kano-, fiske-, overnattings- og badetur ble i stedet en tur i åpen bil – MED innlagt bading. ETTER ei terasseovernatting i hengekøye. Forresten så har aldri Mjøsa vært så varm når jeg har badet i den noen gang. Antakelig fordi jeg stort sett bader i Mjøsa tidlig, tidlig om våren 😉.

En god sommerferiedag, ble det. Fikk det beste ut av dagen ut fra forutsetningene. Hurra for det!

Å bade i Mjøsa er som regel en iskald opplevelse. Men ikke i dag. Bare deilig med Mjøs-strand og -vann i dag 🙂

Hvem hadde trodd da jeg startet mitt friluftslivsforsett med minst ei natt ute hver måned hele året at juli skulle ende med å bli den mest utfordrende måneden å få det til? Ikke jeg i alle fall. Så langt har det faktisk blitt sånn. Men i natt hang jeg i alle fall her:

På terrassen. Evakuert fra soverommet og huset for øvrig. Grunnet hoste, hoste og atter hoste. Det nytter jo ikke for småbrukeren å sove når den hostinga skal foregå tredve cm fra øret hans. Dermed evakuerte jeg ut. Og nettopp på grunn av forkjølelsen så ble det ingen overnatting til skogs denne uka heller. Og ikke noen kanotur. Så kanoen endte foreløpig her:

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Neste uke er sovinga planlagt å foregå i bobil (!) om formen bedrer seg, men det er enda igjen noen dager av juli etter bobilstuntet. Så vi får se om det blir en tur til skogs med hengekøya da. Eller kano. Eller begge deler.

Avleggeren ble jo som kjent evakuert fra hovedstaden i går. Det er vel strengt tatt ingen av oss som hører til her som takler varme så innmari godt 😉.

Men uansett evakuering eller ikke; hengekøye på terassen var ganske så friskt og deilig og i natt viste termometeret bare 15 grader her. Måtte nesten ha dyne, gitt.

Dessuten så kom slik «itterest»/kortreist overnatting med en stor fordel – morgenkaffe servert i køya:

Når termometeret har bikka 30 varme i mange dager på rad og hele huset og hagen og alt er gjennomoppvarmet så er det bare et sted som er fornuftig å oppholde seg, bortsett fra i skyggen. Og det er i vannet!

Avleggeren er evakuert fra ei kokende hovedstadsleilighet for et par dager, og det meste av aktivitet er utsatt til…en-eller-annen-gang når vi orker og det ikke er så vaaaarmt!

Siden sår hals, snørr og hoste og rett og slett elendig form slår ut undertegnede totalt for tida, så gjelder det å gjøre det enkelt for seg sjøl. Gjøre det jeg kan med det jeg har. Som regel betyr det minst mulig på mest mulig tid. Men det gjelder å gjøre noen grep.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og jammen har jeg da muligheter. Både basseng, vann, snorkel, badeand og stettglass med flamingo-badering. I skyggen. Bare å rusle ut på egen plen og innta badelandet.

Det ble en deilig tur på badeland i kveld. Herlig kjølende! Mulig jeg tar et morgenbad der når jeg våkner på lørdagen også. Satser på at forkjølelsen er enig i det.

Den femte turen til morgenbadet gjennom morgendugget gress og med intens fuglesang som akkompagnement ble den hittil beste.

I skrivende stund er dagens andre bad nettopp gjennomført og jeg gleder meg allerede til det neste.

Om det ikke blir i kveld så blir det garantert i morgen tidlig!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For nå er det sommer!

Ferie er å bade. Og ferieværet er som det er. Men det er jeg også. Og jeg har ferie. Så dermed: bade👍

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dagens tre hverdagsgleder er av det helt enkle, men ikke mindre gullkantede slaget.

1. Treåringen som møtte meg i barnehagen(jobben) i dag og gledesstrålende ropte «Heidi» fra andre sida av lekeplassen før han kom i full fart, ga meg en god klem, og så returnerte til leken. For øvrig den samme treåringen som var med til Bitihorn for noen få dager siden. Han bekler toppen av seierspallen i dag.
2. Det er ferie! Fra både jobb, sykehus og avtaler. Nå skal det bare leves i sus og dus i flere uker.
3. Hagen bugner. Både av salat, reddiker og annet i kjøkkenhagen og av blomster i bedene. Selv om ingen har kjøpt sommerblomster til småbruket i år, så er det som er selvsådd godt i gang. Fortsetter det sånn så blomstrer det i potter og krukker når staudene har gjort fra seg senere i sommer.

Foreløpig så er det disse som dominerer:

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå