Akkurat slik.

Akkurat slik må jeg av og til gjøre. Rett og slett fordi. Men noen ganger skjønner jeg ikke det før det virkelig gjelder.

Men med lyst, mulighet og vilje kan jeg i alle fall hake av for en god første turdag.

Campen er klar for natta og jeg sitter bare og nyter og ser småfisken hoppe uti vannet🙂

Det er på tide.

Det kom over meg her mot slutten av sommerferien; jeg må gjøre et forsøk. Det er på tide nå. Og dørstokkmila skal ikke stoppe meg. Ikke dårlig selvtillit eller liten tro på egne evner heller.

Så nå er sekken pakket. To for å være helt nøyaktig. Jeg setter nesa nordover og oppover og lar det stå til. Fordi jeg kan (tror jeg) og fordi jeg vil! Og det er vel alt som trengs?

 

Lar humla suse :-)

Jeg lar humla suse en del disse dagene. Og det er en treningssak, det skal sies. Men den suser ikke mer enn at jeg leser en og annen blogg og et og annet blogginnlegg fra tid til annet. Dermed fikk jeg med meg at utifriluft sin helgeutfordring denne gangen er nettopp insekter.

Og de finnes det heldigvis mange av her jeg bor, selv om de blir færre og færre i verden generelt.

Men hos meg suser humla:

Ved  nærmere ettertanke så tror jeg akkurat denne humla lever i hagen hos min mor. Jeg har jo ikke slike blomster hjemme 😉

Og lenken til utfordringen ligger her: https://utifriluft.blogg.no/helgeutfordring-insekter.html

Der var det slutt, ja!

Og dermed var ferien slutt, gitt. Egentlig sluttet den vel på en måte på onsdag da påminnelsen om timen på sykehuset i dag kom. Og i dag tidlig var det bare å møte opp. Så da er hverdagen i gang igjen. Den hverdagen som innebærer en og annen turne i sykehusgangene. I dag ble det en tur innom tre ulike instanser der i sykehusetablissementet. Det er jo en vane. Og når flertallet av de ansatte jeg møter der kjenner meg igjen så vet jeg at jeg nok er det som kan kalles «stamgjest».

Det gikk helt fint – «so far so good», og resultatet kommer om et par uker. Jeg får vel koste på meg å krysse fingrene for at alt er vel. I alle fall kan jeg tenke på å krysse fingrene.

Jeg kan for øvrig melde om at gangene er rimelig nybonede etter sommeren, mens klientellet på venteplass 6 til forveksling likner det som var der før sommeren.

Blank og fin og uvanlig tom sykehusgang. 

Så satt jeg her igjen, da. En sommer siden sist.

 

3 på en torsdag.

Den første dagen i august kom, det var fortsatt ferie, og muligheten for en gylden torsdag var så absolutt til stede. Jeg vet ikke om det er mulig å gradere slike dager, eller enkeltdeler av den, og kåre en vinner, men i går var kampen for å komme på pallen rimelig tøff. Her er mine topp tre:

En: Kanotur på blikkstille vann og med innlagt øyhopping og idyllisk lunsjplass.

To: Pannekakelunsj på stormkjøkkenet, med ikkereiste blåbær plukket i nærmeste busk. Namnam!

Tre: Sportsbh, truse, håndkle og badesko er bløtt. Det tyder på at noen har badet! Og da er det meste på stell 😊.

August har startet bra den og planene for resten av måneden gir meg mye mer å glede meg til!