Allerede nå, tidlig på ettermiddagen, kan jeg skrive om fredagsgleder. 3 stykker:
Den største er gleden over å kunne delta så vidt i livet på jobb. Og tilfredsstillelsen i å kunne gjøre noe godt i den tida jeg er til stede. I dag ble det lesestund i hengekøya i skogen. Noen ville lese om Albert Åberg mens andre ville høre «bæsjeboka» både en og to ganger. Det går forresten minst en voksen og fire barn i ei køye. Hvis intimsonene ikke er for bastante. For da begynner det faktisk å bli litt fullt.
Smellkysset jeg fikk fra en av kompisene da jeg skulle gå hjem burde forresten ha kommet med håndkle. Såpass fuktig var det. Men vi som driver i bransjen er rutinerte og klarer oss godt med håndbaken. Såpass snerpete var jeg riktignok at den siste «hadekosen» måtte bli i panna. «Koseren» var ellers rimelig marinert i skinkeost, så der ble det ikke noe smellkyss. Men en fredagsglede kan det jo kalles.
På vei tilbake fra skogen passerte jeg barnehagens lekeplass og de ferskeste barna der i barnehagen. De har fire bein og breeeeeker. De lurte på om jeg hadde noe å gi dem. I det minste litt oppmerksomhet! Det er klart de fikk det.
Så dermed ble det tre fredagsgleder før formiddagen var over. Det ble kun to bilder. Tre for to, da. God helg!
Lykken kan være ei stille stund i køya med kompis og bok.Oppmerksomhetssøkerne.
Familien jeg møtte lørdag ettermiddag var definitivt ikke stressa. I alle fall oppførte de seg som om de var fullstendig herre over situasjonen. De samlet seg et par meter i fra oss intrengerne og svømte en annen vei. Rolig og bedagelig og alt så helt og holdent harmonisk ut.
Ikke tenker jeg på han som akkurat skulle slå lens på andre sida av vannet akkurat da min hengekøyedate sprettet korken på bobleflaska heller. Selv om han også skvatt. Det hadde nok aldri vært så mye trykk på tanken at det skulle poppe på den måten, gitt. Og vi lo.
Harmonisk virket ikke han jeg møtte på skogsturen i dag. Han skvatt såpass at han rett og slett ramla ned og styrtet rett i bakken fra en 3-4 meters høyde. Noe liknende har jeg aldri sett av den arten! Heldigvis var han rimelig lett og tok fallet finfint. Han kunne i alle fall fare oppover stammen igjen etterpå og kom seg på den måten til trygg grunn. For seg.
Her hadde den skvetne kommet seg opp igjen.Blåmeisen passer samvittighetsfullt på.
Blåmeisen som alltid ligger og trykker i kassa når jeg kikker oppi, hadde nok ungene sine trygt under vingene. Meisen skvatt nok litt også. Men valgte å bli der. Hen hadde tross alt ansvaret for de små.
Fiolene tok livet med ro og skjøttet sin jobb med å stå der og være pene på fortreffelig vis. Helt uten dramatikk, så det ut til.
Fiol.Maaaaat, sa kjøttmeisungene.
I kassa på veggen her hjemme hadde fuglen fløyet, for å si det sånn. Mulig den skvatt. Ungene fikk bare et mobilkamera stukket inn under taket da de trodde de skulle få mat. Så da lukket de gapet rimelig kjapt. Regner med at kjøttmeisen har såpass harmonisk grunnpsyke at den tør å komme tilbake.
Den som skvatt mest var i alle fall han som i utgangspunktet var totalt utilgjengelig for friluftsheidi i alle fall. Nemlig ekornet.
Jeg er ikke så veldig vanskelig å få med. Ikke på hengekøyeovernatting ei godværshelg i juni i alle fall. Ikke ellers i året heller, kanskje, når jeg tenker meg om. For andre uke på rad ble jeg invitert til heng. Hengekøyetur. Skogsdate. Nattinaturen. Uteovernatting. Kall det hva du vil, jeg dukker opp. Med diger sekk. Og er rett og slett på grensa til euforisk for å bli invitert! Muligens noe slitsom.
Gårkvelden, natta og morgenen ble utsøkt trivelig. Vi kunne sende musikkønsker til nabocamperne over vannet og vi koste oss såpass med mat at vi rett og slett måtte bære det meste av den sjokoladen vi hadde med oss de 50 meterne tilbake til bilen.
Takk for turen! Nå er det jo en tradisjon. Neste date er allerede berammet. Jeg gleder meg!
Når solnedgangen foregår på denne måten over vannet, ja da er det bare å nyte stunda.
Blir aldri lei slik utsikt.
De grønnkledde.Solnedgang.DobbeltromDenne familien kom på besøk.HMS tatt på alvor: “Heng ikke køya så høyt at det gjør vondt hvis du detter ned!”
Å nyte utsikten fra køya en tidlig morgen er virkelig en favoritt.
Både kveldsbad og morgenbad må til når friluftsheidi er på skogsdate. Bilde: RBR
Å være samboer med en museumsgjenstand….unnskyld, jeg mente selvfølgelig museumsansatt (!!!) kan medføre enkelte greier. En av konsekvensene kan være at det ofte handler om museer, og da helst der det finnes gamle hus, når paret skal på hotelltur. Aller helst gamle hus med vesentlig innslag av laftetømmer, flistak eller spesiell byggestil ellers.
Så slik er det jo så klart for friluftsheidi og småbrukeren. Som museumsansatt, LANGT under normalalder for å bli betegnet museumsgjenstand, er småbrukeren det som trygt kan kalles spesielt interessert. I hus, spesielt trehus og tømmer. Hver gang undertegnede kjenner seg ferdig med å innånde historie, tjærelukt og se for seg livet slik det var på husenes «tid» så passer hun på å tilbringe noen minutter på en beleilig benk eller ei trapp. For småbrukeren har jo bare så vidt begynt. Og slikt blir det selvfølgelig mye bilder av også. Friluftsheidi har jo bare akkurat så mye tålmodighet til å sitte uvirksom på en benk.
Det ble mange museumsgjenstander på denne turen. Mest hus. Og ingen av gjenstandene var småbrukeren.
Gamle Hvam museum. Undertegnede hadde gått over til fokus på flora…ikke tømmer.
Klokketårnet ved Søsterkirkene på Granavolden.
Granavolden sett fra Prestegårdshagen.Granavolden.Stenhuset.Mariakirken sett fra restauranten på Granavolden gjestgiveri.Nabolaget.Søsterkirkene i solnedgang.Miste av fokus igjen. Fjell i sikte!Hadeland folkemuseum.Utsikt mot Tingelstad gamle kirke fra Halvdan Svarte sin gravhaug(i følge sagnet…).En typisk detalj å henge seg opp i.Hvem var de, de som kom før oss?Tingelstad gamle kirke.
Neida, undertegnede har ikke tenkt å endre bloggnavnet. Det er og blir friluftsheidi, det vettu. Selv om det i perioder handler like mye om noe helt annet som om friluft. Denne bloggeren har imidlertid mentalt befunnet seg på andre sida av jordkloden i et par måneder. I alle fall delvis. Ikke bare har hu skremmende oversikt over hva klokka er der borte i Japan, men også om det er varmt eller kaldt. Et par jordskjelv har hu også registrert. Selv om de ikke akkurat har florert i verdensnyhetene. Heldigvis.
Men altså i dag; Tokyo-bloggen.
Det handler selvfølgelig om avleggeren som nå holder på med blant annet økonomistudier. I skrivende stund ved Sofia-universitetet i Tokyo. Det leses og gjennomføres prøver og eksamener. En smule ute av takt med norske semestertider. I Tokyo er det nemlig ikke sommerferie i juni, juli og august. Da er det full rulle og semesterslutt er ikke før i månedsskiftet juli-august.
Mitt Tokyo er sett gjennom øynene til avleggeren. Bildene er derfor også uten unntak hennes. Kirsebærtrærne har nå blomstret ferdig, maten smaker fortsatt himmelsk og parkene er på japansk vis både velordnede, ekstremt frodige og til og med tilrettelagt for joggere; med oppbevaringskap, dusjer og all service du kan forestille deg at du kunne ha bruk for. Alt du kunne tenke deg å ha bruk for ellers, og ganske mye til finnes også i Tokyo. Tapeautomat der du putter på penger og får taperull tilbake og slikt.
Trening foregår selvfølgelig i de nevnte parkene og ikke minst i karatedojo’en. Med stort sett all instruksjon på japansk så er det visst bare å henge på. Takket være en god japansk venn her i Norge ble kontakt med sensei og klubb opprettet og en overnattingstur hjem til mammaen sto også på menyen. En liten og spennende smakebit av Japan utenfor Tokyo.
På hybelhuset mottar beboerne frokost servert av flere frokostverter hver dag. Senga kan bli skiftet på med jevne mellomrom og «husmora» vil gjerne ha oversikt over om du skal sove hjemme eller borte den natta. De er gode på andre regler også. Blant annet streng kjønnssegregering der du enten bor på «jentegang» eller «guttegang». Ikke gå feil! Det gjelder å sette seg inn i regelverket selv om det består av fire sider. Mulig det må være sånn når det er såpass mange folk samlet på et område.
Det kryr av folk! Når t-banevognene buler av passasjerer og det ikke ser ut som det er mulig å presse inn en bitteliten student til – ja da får japanerne trøkt inn 30 personer til i den vogna. Uvant for en hedmarking fra de store skoger. Greit da at Japan og Tokyo er et av stedene i verden med minst kriminalitet. Fryktelig mange, men hjelpsomme og serviceinnstilte, sier avleggeren.
Opplevelsene er mange, varierte og lærerike. Det er det ingen tvil om. Og innblikk i livet som utvekslingsstudent er jeg så heldig å få via bilder og videosamtaler på sosiale medier.
I dag fyller avleggeren 24. Hipp hurra og gratulerer med dagen! Feiring foregår med halvveis-eksamen, musicalforestilling med japansk venninne i rollebesetningen og en bedre middag med besøkende samboer og studievenner fra USA og Norge.
Jeg blogger og betrakter. Og er bare bittelitt misunnelig 😊
Alle bilder er tatt av OØE.
De leker ikke park i Tokyo:
17.mai i parken og på NRK.
Det trenes med Naka sensei:
Nam nam:
Japansk versjon av Fjordland…
Det urbane studentlivet:
En tur til forstaden, også kalt “hjemme hos”-innslag:
Grillfest “hjemme hos”.
Denne ble mistet og var borte et døgn. Så kom den tilbake til eier med alle pengene i. Japan, altså!
Tempelet:
Heldigvis er verden mindre nå enn den var før. I alle fall digitalt. Og Disneyland er Disneyland om det er i Florida, Paris eller Tokyo:
