Det fins mye vær her i landet vårt. Vi har finvær. Grisevær. Turvær og regnvær. Vi har høstvær og møkkavær. Og vi har sommervær og pent vær. Og vi har bålvær.
I dag syklet jeg fra været. I alle fall fra finværet. Hjemme var det sol. Rim på bakken og gnistrende klart høstvær. Rett og slett vakkert. Dermed bestemte jeg meg for at det var turdag. For det var jo faktisk nesten optimalt turvær. Og bålvær. Matpakke, kaffekjele og vedpinner ble pakket i sykkelveskene og jeg tråkket i vei oppover skogen.
Og da kom tåka. Rett og slett gråvær. Og vind. Dess lenger opp i marka jeg kom, dess gråere ble det. Tåka drev forbi, men jeg satset vel i grunn på at den skulle gjøre akkurat det. Drive forbi slik at jeg fikk finvær til bålet.
Det ble ikke sånn. Det ble bål i tåka og vinden. Sola holdt nesten på å bryte gjennom et par ganger. Men ellers var det gråvær. Og surt. Og kaldt. Så kaldt at jeg med vilje satte meg i røyken fra bålet. Røyken er jo varm. Og jeg trengte litt ekstra lunk selv om jeg hadde to lag ull og to jakker. Topplue og votter.
Det ble litt kortere bålkos enn planlagt. Jeg måtte på sykkelen igjen før jeg ble helt bunnfrossen. Da er det egentlig litt dumt med nedoverbakker! Jeg la til og med inn litt offroadsykling for å få brukt litt mer av kroppen i håp om å bli varm. På tross av lett terreng hjem så fikk jeg igjen varmen i det meste, bortsett fra tærne, før jeg svingte inn på gårdsplassen igjen.
32 kilometer på tre hjul ble det i dag. Tre kaffekopper ved bålet ble det også. Og bålplassen var den samme som jeg hadde en vinterovernatting for flere år siden. Jeg fant nemlig igjen både bålrester og rester etter kvistsenga mi 
. I dag var det godt å komme hjem til hus og vedfyring innendørs. Og finvær! For hjemme fortsatte sola å skinne helt til den forsvant ned i en spektakulær solnedgang i ettermiddag.
