Ull til Ukraina.

Ull er gull. Og akkurat nå er barn og voksne, unge og eldre, små og store på flukt. Det er vinter. Det er kaldt og de mangler alt.

I går brukte jeg deler av dagen og mye av energien jeg hadde til rådighet til å rote fram jakker, gensere, luer, buffer, sokker og vintersko fra noen av småbrukets skap og kott. Jeg har i overflod. Det skulle bare mangle om jeg kunne dele litt. Og det er fint å ha noe å henge fingre og tanker i. Som den smarte sa: “Når du står med dritt til halsen, så er det dumt å henge med huet!”

I tillegg kom mamma Laila med et billass. Takk til henne. Og takk til Johanne som kom med en hel bærepose med varme, hjemmestrikkede ullsokker. De kommer til å varme små og litt større føtter. Strikkevottene skal varme kalde hender og bamsene skal få en klem av en som måtte legge igjen lekene sine hjemme da de dro. Jeg skal videreformidle alt sammen. En av de nærmeste dagene kommer Marianne og henter lasset. En spesiell takk til henne som sørger for at også jeg kan bidra, selv om jeg ikke får levert selv akkurat nå.

Takk til alle tre! Det gjør godt å kunne hjelpe bittelitt, selv om det kjennes så altfor lite.

I mitt område samler disse inn:

http://www.facebook.com/groups/354762683173227/

Ifølge mediene finnes det slike grupper over hele landet. Jeg er sikker på du finner en om du vil.

7 kommentarer

Siste innlegg