Hva betyr det for deg? Å venne seg til, ikke sant? Vi blir på en eller annen måte vant til en ny måte å gjøre ting på, en ny smak eller nye omgivelser. Satt i system og etter en plan og bevisst tanke om at noe skal vennes til så kaller vi det ofte tilvenning.

Når jeg googler ordet «tilvenning» kommer det utelukkende linker til artikler om tilvenning i barnehage. I alle fall så langt som jeg gidder å scrolle. En ettåring med foreldre som skal ut igjen i jobb etter permisjon skal gjennom tilvenning i barnehage. De skal venne seg til å være borte fra foreldrene, de skal venne seg til å si hade, de skal venne seg til andre barn og bli vant til nye voksne og helt nye omgivelser.

De skal spise, sove, skifte bleie, leke, utforske, gråte og le i en helt ny setting. Foreldrene skal også tilvennes den nye situasjonen. Ikke minst de, forresten. Det er en kjensgjerning at den overgangen krever tilvenning for både store og små. Stikkordet er trygghet. For alle.

Den typen tilvenning er et rimelig kjent begrep i mitt yrke. Men jeg er slett ingen ekspert. Jeg er nok ikke spesielt god. Har rett og slett øvd for lite. Mitt område er jo litt større barn. Og selv om det tilvennes når de store bytter barnehage og avdeling også, så er de tross alt vant til, tilvendt, konseptet.

Men nå, på tross av både kunnskaps- og erfaringshull, er det akkurat dette jeg holder på med. Tilvenning. Vi har nå kommet til punktet der det går an å spise mat når man er sulten, drikke  når man er tørst og gå på do når det trengs. På riktig sted. Til og med litt lek og en og annen ekspedisjon til naborommet er mulig. Selv om retretten til teppet på skittentøydunken er rimelig kort enda. Eventuelt bak vaskemaskina eller under dusjkabinettet. Der er det jo så trivelig…

Fra starten der det gjaldt å trykke seg så flat som mulig og helst gå i ett med teppet, og i alle fall ikke komme med en eneste lyd, så har det altså gått framover. Litt spising i senga måtte til de første timene. Det samme måtte drikking.

Via en og annen rusletur rundt på det ikke så alt for store badet, samt litt lureri med såkalt godteri og masse stryk og kos har vi nå på dag 3 kommet et steg videre. Det er til og med maling og en og annen mjauelyd å høre. I alle fall et slags kvekk. Så tilvenningen går sin gang. Nice and steady. Ikke akkurat kjempefort, men det bør jo stå i stil med pedagogiske prinsipper ellers…

Hils på Nasse. 14 uker. Akkurat flyttet fra mor og rimelig mye mer lik Nasse Nøff i personlighet enn sitt opprinnelige navn: Emil. Så tilvenning til nytt navn er også i gang.